
Mot nasjonalt sammenbrudd
Halvor Fosli · 2019
Mener Norge bør ha en asylpause, og en assimilerings- og repatrieringspolitikk i stedet for integreringspolitikken.
Anmeldelse i Minerva, 27. juli 2020 · Les kilden
Hvem som får asyl i Norge, avgjøres av utlendingsloven, flyktningkonvensjonen og EUs Dublin-regelverk, som Norge er tilknyttet. Stortinget har strammet inn og lempet på reglene flere ganger siden 2015. Debatten gjelder hvor strenge reglene bør være, og hva Norge skylder dem som søker.
5 bøker
Ja2 bøker

Halvor Fosli · 2019
Mener Norge bør ha en asylpause, og en assimilerings- og repatrieringspolitikk i stedet for integreringspolitikken.
Anmeldelse i Minerva, 27. juli 2020 · Les kilden

Frode Forfang · 2025
Mener retten til å søke asyl primært bør gjelde i det første trygge landet en flyktning kommer til.
Intervju i Dagbladet, 29. april 2025 · Les kilden
Nei3 bøker
Rune Berglund Steen · 2012
Mener norsk asylpolitikk er blitt strengere og mindre human, og at asylsøkere ikke behandles etter FNs standarder.
Intervju i Dagsavisen, 10. september 2012 · Les kilden

Rune Berglund Steen · 2021
Mener Norge år etter år avslår asylsøkere som ifølge FN har krav på beskyttelse, og at landet bør bruke mer av sine ressurser på å hjelpe flere.
Forfatterens egen tekst · Agenda Magasin, 20. juni 2021 · Les kilden

Asle Eikrem · 2023
Mener Norge bør føre en fortsatt generøs innvandringspolitikk, der flest mulig av dem som har moralsk krav på opphold, får det.
Forfatterens egen tekst · Cappelen Damm Akademisk, 13. oktober 2023 · Les kilden
Svarer ja
Asylparadokset · Forfang: Ja
Mener asylsøkere bør avvises på grensen og henvises til trygge første land, fortrinnsvis nabolandet.
Svarer nei
Svartebok over norsk asylpolitikk · Steen: Nei
Mener det ikke blir et bedre system av å oppheve retten til å søke asyl utenfor nærområdene.
Lovvedtak ·
Debatten i salen
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et sedvanlig godt samarbeid i saken. Jeg er sikker på at de andre partiene kommer til å redegjøre for sitt syn, så jeg vil nå ta for meg Arbeiderpartiets standpunkt.
Dublin-samarbeidet er en bærebjelke i europeisk asylpolitikk, og prinsippet om at en asylsøknad skal behandles i én stat, er viktig for å sikre et rettferdig og velfungerende system. De nye rettsaktene vi tar stilling til i dag, bygger videre på dette prinsippet, og norsk deltakelse forutsetter også at vi slutter oss til disse regelverkene. Arbeiderpartiet mener forslagene samlet sett vil styrke dette systemet, og en videreutvikling av Eurodac med mer presis registrering kombinert med tydeligere ansvarskriterier i AMMR vil gjøre det enklere å fastslå hvilken stat som har ansvar for en asylsøknad. Det bidrar til bedre gjennomføring av regelverket og til økt tillit mellom landene.
Videre vil regelverkene bidra til en bedre oversikt over hvem som befinner seg på europeisk territorium, og hvor. Sammen med annet relevant regelverk, som screeningforordningen, gir dette samlet sett økt kontroll og styrket sikkerhet, både nasjonalt og i Europa.
Det er også positivt at det etableres et tydeligere skille mellom normalsituasjoner og krisesituasjoner, noe som gir økt forutsigbarhet i håndtering av migrasjon. Selv om disse rettsaktene ikke er direkte Schengen-relevante i seg selv, vil et velfungerende Dublin-samarbeid likevel styrke Schengen-samarbeidet indirekte, bl.a. ved å redusere irregulære bevegelser mellom landene.
For Norge er deltakelse i Dublin-samarbeidet helt avgjørende, og uten det samarbeidet ville langt flere søknader måtte ha blitt behandlet i Norge, noe som ville ha økt belastningen på systemet og kunne bidratt til mer irregulær migrasjon. Det kan også få alvorlige konsekvenser dersom Norge ikke godtar de relevante delene av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen. Det kan påvirke norsk asylforvaltning, øke antallet søknader som må realitetsbehandles her, og i ytterste konsekvens få betydning for vår tilknytning til det europeiske samarbeidet.
Med bakgrunn i det jeg nå har nevnt, gir Arbeiderpartiet sin støtte til tilrådingen om å godkjenne de foreslåtte forordningene innenfor de angitte rammene.
«Fremskrittspartiet støtter på denne bakgrunn forslagene, fordi de samlet sett vil bidra til bedre kontroll, mindre misbruk og et mer effektivt asylsystem.»
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Disse sakene handler i bunn og grunn om noe ganske enkelt: Skal vi ha kontroll over hvem som kommer til Norge, eller ikke? Fremskrittspartiet er klare på at svaret er ja. Derfor støtter vi også gjennomføringen av disse delene av EUs nye regelverk.
Samtidig vil jeg være tydelig på at Fremskrittspartiet ikke støtter en helhetlig innlemmelse av EUs asyl- og migrasjonspakt. For Fremskrittspartiet er internasjonalt samarbeid på migrasjonsfeltet ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel. Vi støtter samarbeid når det tjener norske interesser, bidrar til bedre kontroll og gjør det vanskeligere å misbruke asylsystemet. Det er nettopp derfor vi støtter en videreutvikling av Eurodac-systemet. Når flere millioner mennesker beveger seg inn i Europa, er det ikke urimelig å vite hvem de er, hvor de har registrert seg tidligere, eller hvilke land som har ansvaret for å behandle saken deres. Tvert imot, det er helt nødvendig. Derfor er det positivt at Eurodac nå styrkes med blant annet ansiktsbilder og bedre identifisering. Det gjør det vanskeligere å operere under flere identiteter. Det gjør det vanskelig å forsvinne ut av systemet, og det gjør det enklere å avdekke misbruk. Det samme gjelder forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering. Hvis én asylsøknad skal behandles i ett land, må vi også ha systemer som sørger for at det faktisk skjer. Alternativet er mer asylshopping, flere sekundærbevegelser og mindre kontroll.
Jeg registrerer at enkelte partier er mer bekymret for at myndighetene skal få tilgang til nødvendig informasjon, enn de er for at myndighetene faktisk skal vite hvem som oppholder seg i Europa. For Fremskrittspartiet er det motsatt. Vi mener at kontroll er en forutsetning for tillit, vi mener at registrering er en forutsetning for rettssikkerhet, og vi mener at et asylsystem uten kontroll ikke er et humant system, men et system som inviterer til misbruk.
Samtidig er det ett punkt som er ekstra viktig, og som fortjener mer oppmerksomhet. Regjeringen anslår at investeringskostnadene er på om lag 2,8 mrd. kr, og at det vil bli økte driftsutgifter fremover. Disse kostnadene må ikke gå ut over politiets øvrige arbeid eller UDIs oppgaver eller andre deler av utlendingsforvaltningen. Dersom staten pålegger nye oppgaver, må staten også sørge for finansieringen, og det er noe vi også forventer at regjeringen følger opp.
Fremskrittspartiet støtter på denne bakgrunn forslagene, fordi de samlet sett vil bidra til bedre kontroll, mindre misbruk og et mer effektivt asylsystem.
«Derfor støtter Høyre både lovforslagene og samtykkeproposisjonen.»
Første setning i hvert avsnitt · 4 avsnitt
Migrasjonspolitikken setter kanskje tydeligere enn noe annet politikkområde evnen til å kombinere ansvarlighet og medmenneskelighet på prøve. På den ene siden har vi en forpliktelse til å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og nød, og på den andre siden må vi ha kontroll over hvem som kommer til landet, hvor mange som kommer, og hvordan regelverket håndheves. Mister vi kontrollen, mister vi også tilliten til hele asylsystemet. Det er nettopp derfor Høyre støtter gjennomføringen av sentrale deler av EUs migrasjons- og asylpakt.
Høyre mener at migrasjonsutfordringene ikke kan løses av enkeltland alene. Når migrasjonspresset øker, er det avgjørende at europeiske land samarbeider om registrering, identifisering, retur og behandling av asylsøknader. Alternativet er et system med svak kontroll, uforutsigbarhet og større belastning på enkeltland. For Høyre er det særlig viktig at Eurodac-systemet styrkes. Bedre registrering og identifisering av personer som søker beskyttelse eller oppholder seg ulovlig i Europa, er nødvendig for å sikre at regelverket håndheves. Effektiv informasjonsdeling bidrar både til bedre rettssikkerhet og til at asylsøknader behandles i riktig land. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas. Høyre legger til grunn at gjennomføringen i norsk rett skjer innenfor rammene av våre grunnleggende rettsstatsprinsipper og internasjonale forpliktelser.
De siste ti årene har Europa erfart hva som skjer når migrasjonspresset blir stort og landene ikke evner å samarbeide godt nok. Resultatet har vært sekundærmigrasjon, lange saksbehandlingstider, utfordringer med retur av personer uten beskyttelsesbehov og økt press på nasjonale velferdsordninger. Løsningen på dette er ikke mindre samarbeid, løsningen er bedre samarbeid. I denne debatten ser vi ofte to ytterpunkter. På den ene siden finner vi dem som mener at stadig flere nasjonale unntak og mindre internasjonalt samarbeid er svaret. Høyre mener det vil gi mindre kontroll, ikke mer. På den andre siden finner vi dem som i for liten grad erkjenner at befolkningens tillit til asylinstituttet avhenger av at regelverket håndheves konsekvent. Også det er en feilslutning. Høyres alternativ er en politikk som kombinerer kontroll med ansvar. Vi skal ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk, men vi skal også oppfylle våre internasjonale forpliktelser og gi beskyttelse til dem som trenger det.
Denne proposisjonen, Prop. 37 LS for 2025–2026, styrker Europas evne til å håndtere migrasjon på en ordnet måte, og den styrker Norges mulighet til å føre en ansvarlig innvandringspolitikk. Derfor støtter Høyre både lovforslagene og samtykkeproposisjonen.
«Rødt stemmer i dag imot de foreslåtte endringene i utlendingsloven for å gjennomføre Eurodac-forordningen, AMMR-forordningen og kriseforordningen i norsk rett.»
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Jeg er oppriktig bekymret for utviklingen vi har sett både i Europa og her hjemme i Norge de siste årene når det gjelder hvordan vi behandler og møter mennesker på flukt. Eurodac-forordningen representerer en videre utvikling i dette, og det er et prinsipielt skifte. En går fra å se og behandle mennesker på flukt som rettighetshavere til å behandle dem som kontrollobjekter.
Jeg vil minne om at flyktningkonvensjonen sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, og at flyktninger ikke kan returneres til et land der de vil bli forfulgt. Flyktninger er mennesker med rettigheter og legitime behov for beskyttelse. Definisjonen av hvem som er en flyktning, har ikke endret seg siden flyktningkonvensjonen ble vedtatt, men hvordan stater ser på og behandler flyktninger, har dessverre endret seg. Det har vi fått bekreftet gjennom EUs nye asyl- og migrasjonspakt som Norge nå vil gjennomføre i norsk lov.
Rødt er særlig kritisk til den betydelige utvidelsen av hvilke personer som skal registreres i Eurodac, og den utvidede bruken av biometrisk registrering som det nå legges opp til. Særlig bekymringsverdig er det at dette også skal gjelde barn, og at det åpnes for bruk av tvang for å sikre biometrisk registrering av barn. Barn på flukt er en særlig sårbar og utsatt gruppe, og hensynet til barnets beste må få forrang for effektivitets- og kontrollbehovet i utlendingsforvaltningen. Det er derfor skremmende at det åpnes for inngripende tiltak som internering av barn. Samtidig gir AMMR også rett til juridisk veiledning gjennom alle stadier i prosessen, uten at dette er fulgt opp i noen særlig grad fra regjeringens side.
Derfor fremmer Rødt, sammen med SV, bl.a. et forslag om at det må sikres at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen, og et forslag om å sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublin-prosedyrer.
Vi fremmer også et forslag om å etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i saker etter AMMR, som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen for fastsettelse av ansvarlig stat, og som stiller krav til barnefaglig kompetanse hos dem som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn.
Rødt stemmer i dag imot de foreslåtte endringene i utlendingsloven for å gjennomføre Eurodac-forordningen, AMMR-forordningen og kriseforordningen i norsk rett. Vi mener disse forordningene representerer en dreining i europeisk og norsk syn på flyktninger som vi ikke kan stå inne for, og at dette vil legge et ytterligere press på flyktningers rettsstilling og flyktningkonvensjonen.
Første setning i hvert avsnitt · 4 avsnitt
Dublinavtalen er viktig for samarbeidet mellom de europeiske landene om spørsmål og utfordringer knyttet til migrasjon og asyl. Gjennom denne avtalen lager vi et godt rammeverk for hvordan de europeiske landene i fellesskap kan jobbe med migrasjon og asyl der vi ser behov for løsninger i fellesskap. Blant annet er prinsippet om at en asylsøknad skal behandles i ett land, viktig for å forhindre misbruk og forebygge sekundærmigrasjon mellom land. Samarbeidet er en grunnpilar i europeisk asyl- og migrasjonspolitikk og har betydning både for forebygging av irregulær migrasjon og for effektiv grenseforvaltning. Senterpartiet ser på denne proposisjonen som en videreutvikling av dette samarbeidet.
Det at vi har gode screeningordninger, vil etter vårt syn gi en enda bedre oversikt og kontroll over hvem som oppholder seg i de ulike landene. Sikkerhet og trygghet vil bli styrket når man har denne formen for kontroll. At vi får mer presis registrering og tydeligere ansvar, vil også styrke kontrollen og samarbeidet mellom statene.
Vi har sett flere eksempler på at migrasjon blir brukt av fremmede aktører som et middel for å destabilisere. Derfor er det svært viktig at vi har et regelverk som fungerer, og som har de fullmaktene man trenger i en krisesituasjon. De særskilte beredskapshjemlene som blir vedtatt i dag, er derfor viktige for krisesituasjoner som vi dessverre kan oppleve flere av i årene som kommer. I den urolige verdenen vi lever i, må vi ta inn over oss at krisene kan komme, og de vil komme oftere. Det har vært flere eksempler på instrumentell bruk av migrasjon de siste årene i europeiske land. Dette er alvorlige hendelser som vi må ha verktøy til å kunne håndtere hvis de oppstår.
Et godt samarbeid mellom de europeiske landene innenfor migrasjon og asyl er en viktig grunnpilar i vårt asylsystem, som vi må støtte opp om og videreutvikle der det er behov. Skal vi løse kriser, og skal vi løse problemer som oppstår, er det viktig at de som til enhver tid styrer landet, har de fullmaktene som trengs, for ofte må man ta raske avgjørelser.
Første setning i hvert avsnitt · 10 avsnitt
Denne saken handler om Norges tilslutning til en ny og mer omfattende regulering av asyl- og migrasjonspolitikken i Europa. Dette er et regelverk som vil få direkte konsekvenser for folk på flukt, og for hvordan Norge skal utøve sitt ansvar.
SV er opptatt av én ting overordnet, og det er at vi ikke skal bygge et system som skyver ansvaret bort fra oss selv og over på andre, særlig ikke på land med svakere mottaksapparat og dårligere rettssikkerhet.
Den nye forordningen innebærer også en videreutvikling av Dublin-regelverket, som flere har snakket om allerede. Erfaringene derfra er tydelige: Ansvaret har i stor grad blitt konsentrert til yttergrenseland, samtidig som asylsøkere i praksis har fått begrenset mulighet til å få saken sin realitetsbehandlet der de faktisk oppholder seg. SV mener at dette er en grunnleggende svakhet ved systemet med tanke på både solidaritet og rettssikkerhet.
Når Stortinget nå vurderer om vi skal slutte oss til de nye regelverkene, er det avgjørende at Norge ikke bare kobler seg på uten å bruke det handlingsrommet vi faktisk har. SV vil derfor understreke særlig tre forhold:
For det første handler det om rettssikkerheten. Det må være en reell garanti for individuell behandling av alle asylsøknader. Raskere prosedyrer og økt bruk av registrering og overføringer må absolutt ikke gå på bekostning av en grundig vurdering av beskyttelsesbehovet, særlig ikke for barn og andre sårbare grupper.
For det andre handler det om ansvar og solidaritet i Europa. Vi er kritiske til at byrdefordelingen fortsatt i stor grad baseres på hvor folk først ankommer. En rettferdig fordeling i Europa forutsetter at flere land tar et større ansvar, ikke at presset sementeres ved yttergrensene.
For det tredje handler det om personvern og kontroll med data. Utvidelsen av Eurodac-systemet innebærer også lagring og bruk av biometriske data i større omfang enn før. Vi er tydelige på at det må stilles strengere krav til lagringstid, tilgang og kontroll, og at enkeltmenneskers rettigheter må være godt ivaretatt.
Det er også et nasjonalt ansvar her. Gjennomføringen i norsk rett, som vi behandler i den tilknyttede lovsaken, vil avgjøre hvordan dette faktisk slår ut i praksis. SV vil være tydelig på, også i salen, at terskelen for realitetsbehandling i Norge på ingen måte må svekkes, barns beste må vurderes konkret i hver enkelt sak – reelt – og rettshjelpstilbudet må styrkes, ikke svekkes. For SV er ikke dette bare juridiske spørsmål, men det er grunnleggende spørsmål om hvilken rettsstat vi ønsker å ha i Norge.
Til slutt: Norge har tradisjon for å føre en ansvarlig, human asylpolitikk. Dette forplikter – også når regelverket utvikles i fellesskap med andre land. Debatten vi ser utspille seg nå, gjør at jeg er usikker på om Norge er beredt til fortsatt å ha dette ansvaret og ha den ledertrøya.
Med det tar jeg opp forslagene SV er med på.
«KrF støtter proposisjonen og lovendringene, og vi støtter norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.»
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
KrF støtter proposisjonen og lovendringene, og vi støtter norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet. KrF er for felleseuropeiske løsninger på dette feltet, og prinsippet om at en asylsøknad skal bli behandlet i én ansvarlig stat, er helt grunnleggende. Det hindrer at en person som har fått sin sak avgjort i ett land, reiser videre og søker på nytt i et annet.
Forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, AMMR, gir tydelige regler for hvilke land som har ansvaret for en søknad. Sammen med mer presis registrering i fingeravtrykksystemet Eurodac, bygger det opp under nettopp dette prinsippet. Sier vi nei, får det konsekvenser for Norges deltakelse i Dublin-samarbeidet. Står vi utenfor, blir det vanskeligere å samarbeide med andre land om hvem som skal behandle en søknad, og flere saker må bli behandlet her hjemme. Dette er et samarbeid som Norge er tjent med å være en del av.
Samtidig er ikke dette regelverket uten dilemmaer, og dem skal vi heller ikke gå utenom. KrF kommer til å støtte fem av forslagene fra SV og Rødt som er fremmet i denne saken. Vi støtter at kriser og force majeurehjemler bare skal bli brukt i reelle nødssituasjoner. Vi støtter at en ikke deler biometriske data med tredjeland uten at rettssikkerheten og personvernet er på plass. Vi støtter årlig rapportering til Stortinget om hvordan Eurodac blir praktisert. Og vi støtter forslagene om barns rettigheter, en helhetlig handlingsplan og krav til barnefaglig kompetanse og et tilrettelagt miljø når unger skal høres. Det siste vil faktisk styrke gjennomføring av kravene i AMMR.
Vi stemmer imot forslagene fra SV og Rødt som vil hindre gjennomføringen av regelverket. Samtidig deler vi intensjonen i flere av forslagene, særlig dem som gjelder bruk av tvang mot barn. Her skiller vi lag med SV og Rødt, som vil ha absolutt forbud mot tvang og mot internering. KrF stemmer for proposisjonen, og da kan vi ikke vedta forslag som vil være i strid med den, men vi deler intensjonen i flere av forslagene.
Vi fremmer derfor tre egne løse forslag som tar vare på det hensynet uten å sette gjennomføringen i spill. Det første handler om barn og biometri. Vi ber regjeringen sikre at registrering av barn skjer skånsomt, og at bruk av tvang bare blir brukt unntaksvis etter konkret vurdering og når mildere tiltak er forsøkt eller åpenbart utilstrekkelige. Det andre handler om at overføring av barn til en annen stat må bygge på en individuell vurdering av barnets beste, og vurderingen må dokumenteres i saken. Det tredje handler om internering. Internering av barn skal bare skje som en siste utvei for kortest mulig tid, og når mindre inngripende tiltak er vurdert og funnet utilstrekkelige.
Jeg tar opp de tre forslagene jeg viste til.
I debatten i Stortinget
Kilde: Stortinget (data.stortinget.no), Norsk lisens for offentlige data.
Partiprogrammene 2025–2029, ordrett.
Arbeiderpartiet
[Arbeiderpartiet vil] at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å utvikle det europeiske migrasjonssamarbeidet. Dette for å sikre at asylinnvandring reguleres og irregulær migrasjon kontrolleres bedre enn i dag.
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet vil ha en streng asylpolitikk.
Høyre
Ut fra dagens situasjon tilsier det å holde innvandringen på et lavt nivå fremover, og Høyre vil stramme inn innvandringspolitikken for å redusere ankomstene.
Rødt
Rødt vil forsvare retten til personlig asyl, men mener samtidig det er et mål å styrke FNs kvoteflyktningsordning.
Senterpartiet
Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner og vår nasjonale kapasitet.
Sosialistisk Venstreparti
Norge skal føre en solidarisk, rettferdig og raus flyktning- og asylpolitikk som følger FNs anbefalinger og flyktningkonvensjonen.
Miljøpartiet De Grønne
[MDG vil] Grunnlovsfeste retten til å søke asyl.
Kristelig Folkeparti
Vi vil ha en human, rettferdig og ansvarlig asylpolitikk som styrker rettsikkerheten for de som er på flukt.
Venstre
Venstre vil føre en liberal og human asyl- og innvandringspolitikk som tar vare på dem som har behov for beskyttelse.
24 kilder. Sist endret 18. oktober 2026.
Siter denne siden
Debatteket (2026). Bør Norge føre en strengere asylpolitikk? Hentet 21. november 2026.