
Energikrisen
Jonas Kristiansen Nøland og Sara T. Nøland · 2026
Mener kjernekraft er det mest robuste alternativet for Norge, og at det er risikabelt å satse alt på flytende havvind.
Nyhetsartikkel i Energi og Klima, 9. januar 2026 · Les kilden
Norge har aldri hatt kjernekraftverk for strømproduksjon; forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller ble stengt i 2018 og 2019. De siste årene har flere selskaper lansert planer for små reaktorer, og Stortinget har behandlet forslag om saken. Debatten gjelder om kjernekraft hører hjemme i et norsk kraftsystem bygd på vannkraft.
4 bøker og 1 rapport
Ja3 bøker

Jonas Kristiansen Nøland og Sara T. Nøland · 2026
Mener kjernekraft er det mest robuste alternativet for Norge, og at det er risikabelt å satse alt på flytende havvind.
Nyhetsartikkel i Energi og Klima, 9. januar 2026 · Les kilden

Joshua S. Goldstein og Staffan A. Qvist · 2019 · Engelsk
Mener den eneste mulige løsningen på klimautfordringen er en rask, verdensomspennende utbygging av kjernekraft.
Anmeldelse i The New York Times, 5. februar 2019 · Les kilden

Tim Gregory · 2025 · Engelsk
Mener kjernekraft er den eneste farbare veien til netto null utslipp innen 2050, og at den må omfavnes fullt ut.
Forlagets egen omtale · Penguin Books UK · Les kilden
Nei1 bok · 1 rapport

M. V. Ramana · 2024 · Engelsk
Mener kjernekraft er for dyrt, for farlig og for langsomt å bygge ut til å være et svar på klimakrisen.
Forlagets egen omtale · Verso · Les kilden
Kjernekraftutvalget · 2026
Fraråder at Norge starter en stor prosess for å bygge kjernekraft nå.
Forfatterens egen tekst · Kjernekraftutvalget, 8. april 2026 · Les kilden
Svarer ja
Nuclear is Not the Solution · Ramana: Ja
Mener kjernekraft er kostbar, farlig og tar for lang tid å skalere opp.
NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger · Kjernekraftutvalget: Ja
Mener kjernekraft i Norge ikke er lønnsomt i dag, og at kostnadene må falle med 70–80 prosent.
Svarer nei
Going Nuclear · Gregory: Nei
Mener kjernekraft kan forsyne verden sikkert, pålitelig, rimelig og bærekraftig.
Andre tekster om spørsmålet: Er kjernekraft løsningen? (Anmeldelse · Samfunnsøkonomen).
Representantforslag ·
Debatten i salen
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Arbeidarpartiet tek kjernekraftdebatten på alvor, og dette fortener ein seriøs debatt som omfattar både fordelar og ulemper.
Når eg les ein del av desse forslaga her, tenkjer eg at det er greitt å vere framoverlent, men det er òg greitt å vite om det er vatn i bassenget før ein stuper uti med hovudet først. Nettopp difor manar vi no til eit sterkt fleirtal i Stortinget for å få ei stortingsmelding, sånn at vi kan få eit litt betre kunnskapsgrunnlag om teknologiutvikling, om korleis vi skal styre med dette, og om korleis ansvarsfordelinga skal vere, at vi blir tryggare på uavklarte spørsmål og kan gå vidare på ein nøktern og kunnskapsbasert måte. Det meiner eg vi treng. La oss vere ærlege: Vi har ei energikrise framfor oss. Halvparten av det norske energiforbruket er framleis fossilt. Det må vi erstatte med ny kraft, og det betyr at vi må ha ein ordentleg samtale om alle potensielle energiproduksjonar som kan vere med og erstatte det.
Ja, moderne reaktorar har blitt tryggare, men no er det faktisk prisen som er det store problemet. Det kostar mykje, det er store investeringar, men det kostar òg veldig mykje i etterarbeid. Der har vi eit eksempel frå USA, der det sidan 1989 har blitt brukt 2 000 mrd. kr av det offentlege pengebudsjettet på å rydde opp i atomavfall. Det er – for dei som synest det er interessant – ei remse med tusenlappar jorda rundt sju gonger. Det er ganske mykje pengar.
Eg er ein teknologioptimist. Arbeidarpartiet er bygd på å vere teknologioptimistar. Det er fullt mogleg at det vil finnast ein betre og billegare måte å løyse denne typen problem på i framtida, men då er det greitt å vite – i staden for å måtte håpe.
Det er noko med det heilt grunnleggjande her, som førre talar var inne på, at dette er store, alvorlege spørsmål. Då meiner eg at politikken ikkje kan skifte side eller retning kvar einaste gong det blir litt temperatur i eit kommentarfelt. I det siste har det vore trøbbel med både bensindans, havvind og alt mogleg rart ute på høgresida. Heile poenget er: Når førre talar understrekar at dei vil byggje opp alt dette og putte inn alle milliardane i alt av infrastruktur – og kva det måtte vere – men at dei stoppar på målstreken om det går ei krone til subsidiar, då blir eg litt bekymra for kva gjennomføringsevne vi eigentleg har framfor oss. Kjernekraft er ingen sommarflørt, det er ei generasjonsforplikting. Det fordrar òg at vi tar dette på alvor. Eg maner Stortinget til å samle seg om ei stortingsmelding og til at vi kan gå vidare på den måten, i staden for å drive med bajaspolitikk.
Første setning i hvert avsnitt · 7 avsnitt
Da jeg hørte Arbeiderpartiets siste taler her, synes jeg han egentlig burde støttet FrPs forslag og fått fram den kunnskapen vi trenger.
Norge står overfor et veivalg i energipolitikken. I flere tiår har vi hatt et stort konkurransefortrinn gjennom stabil og rimelig kraft, men framover vil behovet øke voldsomt. Elektrifisering av industri og transport, datasentre og annen teknologi vil kreve enorme mengder energi. Realiteten er at Norge knapt har bygd ut noe kraft de siste fem årene. Det holder ikke å si nei til alle nye kraftkilder, samtidig som man skal elektrifisere alt. Fremskrittspartiet ønsker en teknologinøytral tilnærming til kraftproduksjon. Derfor mener vi at tiden er inne for å legge til rette for kjernekraft som en del av det norske kraftsystemet.
Rundt oss ser vi at stadig flere land satser på kjernekraft. Sverige åpner for nye reaktorer. Storbritannia bygger nytt. Polen, Nederland og Tsjekkia planlegger kjernekraft for å styrke energisikkerheten og redusere utslipp. Samtidig utvikles små modulære reaktorer som gjør kjernekraft mer fleksibelt, mer skalerbart og bedre egnet for mindre kraftsystemer og industriområder. På mange måter er det som skapt for det norske kraftsystemet. Mens andre land tilrettelegger for framtidens energisystem, blir Norge stående igjen på perrongen – med endeløse kommisjoner, meldinger og utredninger. Det er rett og slett for dårlig.
Kjernekraft har flere egenskaper som er svært attraktive i et moderne energisystem. Den er stabil og arealeffektiv, og den produserer enorme mengder kraft over svært lang tid. Det betyr ikke at kjernekraft er enkelt. Det er det ingen i denne salen som hevder. Det stiller store krav til sikkerhet, beredskap, regulering og avfallshåndtering.
Å planlegge kraftproduksjon er på mange måter som å plante et epletre. Den beste dagen var for ti år siden, og den nest beste dagen er i dag. Nettopp derfor mener Fremskrittspartiet at vi må starte arbeidet nå om vi skal ha gleden av å høste fruktene i framtiden.
Fremskrittspartiets forslag handler om å tilrettelegge for en teknologinøytral energipolitikk der vi ikke trenerer for en energikilde store deler av verden nå satser tungt på. Fremskrittspartiet mener at Norge trenger mer energi – ikke færre muligheter.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Første setning i hvert avsnitt · 7 avsnitt
Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, vise til komiteens felles merknad og ellers redegjøre for Høyres syn.
Høyres mål er lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor er jeg glad for gjennomslagene våre for mer fart på nettutbyggingen og mer fornybar energi, og derfor er jeg glad for at vi nylig stoppet Arbeiderpartiets skattesjokk for småkraften, nettopp fordi mer norsk vannkraft er en viktig del av løsningen.
Selv om fornybar kraft gir raskest resultater her og nå, er ikke det et argument mot kjernekraft eller mot å planlegge for framtiden. Høyre er opptatt av langsiktighet og av at vi ikke bør legge alle eggene i én kurv. For å nå målene våre trenger vi mye energi fra ulike kilder, og tiden for å oppkonstruere konflikt mellom dem må være forbi. Når vi vet at kjernekraft er en energikilde som er uovertruffent arealeffektiv, naturvennlig og stabil, gir det ingen mening å utelukke det politisk.
Høyre foreslår ikke å starte kjernekraftverk i morgen. I tråd med kjernekraftutvalgets rapport vil vi få på plass kompetanse, kapasitet og regulatoriske rammer. Vi ønsker en kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre, men prosessen bør startes og drives framover, ikke treneres. At det tar tid å bygge veien, er et argument for faktisk å stake ut kursen og komme i gang, ikke et argument for å la være. Alle Høyres forslag i denne saken handler om nettopp det.
Høyre ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold. For det første må ikke muligheten for kjernekraft i framtiden bli en sovepute for å bygge mer fornybar kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp. For det andre er det ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. For det tredje kompromisser vi ikke en tomme på sikkerhet. Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.
Vi er en stolt industrinasjon med prosjekt- og ingeniørkompetanse i verdensklasse. Selvsagt kan vi klare dette, så la oss nå gi Norge reelle strategiske valgmuligheter for framtiden og åpne for kjernekraft og sette i gang.
Med det tar jeg opp de forslagene Høyre har alene og sammen med andre.
Første setning i hvert avsnitt · 4 avsnitt
Rødt er ikke enig med flertallet i denne salen som insisterer på at vi trenger så vanvittig mye mer kraft. Deler av kraftdebatten foregår på gale premisser: Vi skal bare produsere mer uten egentlig å debattere forbrukssiden.
Når det er sagt, er Rødt mer positivt til kjernekraft enn til mange andre løsninger, ettersom det er en kraftkilde med forholdsvis små klimagassutslipp og uten enorme arealinngrep. Det betyr ikke at kjernekraft er uten problemer. Rødt er særlig bekymret for avfallshåndteringen og er opptatt av å bygge opp Norges kompetanse på dette området. Vi må uansett håndtere dette i Halden og på Kjeller. En eventuell utvikling av ny kjernekraft kan og bør ses i sammenheng med det arbeidet. Vi tror ikke at kjernekraft vil la seg realisere på kort sikt, kanskje heller ikke på mellomlang sikt, men vi må ta kjernekraft på alvor som en del av løsningen på klimakrisen, også i Norge.
Rødt mener, i motsetning til forslagsstillerne, at kjernekraft av både sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker bør være under streng offentlig kontroll og utvikles i offentlig regi. Vi mener det er klokt at Stortinget får behandle en skikkelig stortingsmelding om kjernekraft. Vi trenger ikke tut og kjør og kommersiell drift, men vi trenger seriøse diskusjoner om både utredning og utvikling av kjernekraft i Norge.
I tillegg fremmer Rødt noen egne forslag i dag, og ett sammen med SV. To av dem handler om at en eventuell utvikling av kjernekraftteknologi i Norge ikke skal bidra til spredning av atomvåpen, mens to forslag handler om behovet for offentlig eierskap, kontroll og styring av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale. Dette er prinsipper vi mener må være førende allerede nå, i arbeidet med en stortingsmelding, slik at forslag som går i den retningen, kommer nok Stortinget til å se igjen senere, men for denne gang tar jeg opp de forslagene vi har fremmet alene.
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Jeg hadde nesten lyst til å starte med å si at Haltbrekken i hvert fall hadde vært sikret nok varmtvann til å drive pølsebua hvis en hadde fått disse kraftverkene.
Energidebatten handler i bunn og grunn om trygghet, beredskap, industriutvikling og hvordan vi skal sikre folk og næringsliv tilgang på stabil og rimelig kraft i hele landet. Den handler også om hvordan vi skal ha kraft nok til å etablere ny næring og ivareta andre behov framover.
Senterpartiet mener imidlertid det er en styrke at Norge har et kraftsystem som bygger på våre fortrinn: vannkraften, nettutbygging og energieffektivisering, og mer produksjon fra fornybare kilder der det er hensiktsmessig. Samtidig mener vi det er riktig å ha en kunnskapsbasert og åpen tilnærming til kjernekraftspørsmålet. Det er nettopp derfor vi støtter forslaget om en stortingsmelding om kjernekraft. For Senterpartiet handler det ikke om å konkludere for eller imot i dag. Det handler om å få en grundig tilnærming. Kjernekraft reiser store spørsmål knyttet til sikkerhet, kostnader, avfallshåndtering, kompetansebehov, naturinngrep, statlig risiko og ikke minst tidsbruk. Dette er spørsmål Stortinget må få belyst på en helhetlig måte.
Vi mener det vil være uklokt å avvise en teknologi uten å ha oppdatert kunnskap, men vi mener også det vil være like uklokt å skape inntrykk av at kjernekraft er en rask løsning på Norges kraftutfordringer. De fleste analysene peker på svært lange utviklingsløp og høye investeringskostnader. Derfor trenger vi en stortingsmelding som kan gå grundig inn i både muligheter og utfordringer, og som kan vurdere kjernekraft som en mulig del av den framtidige energimiksen og sette det i sammenheng med resten av den energipolitikken vi har.
Senterpartiet ønsker å føre en ansvarlig energipolitikk. Vi skal sikre nok kraft til folk og industri, ta vare på nasjonal kontroll over energien og bygge politikk på fakta og grundige utredninger. Det er grunnlaget for at vi støtter forslaget om en stortingsmelding om kjernekraft.
Første setning i hvert avsnitt · 4 avsnitt
Jeg må si jeg er ganske sjokkert over hvor uansvarlige Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er i denne saken. De tror åpenbart at det å bygge et atomkraftverk er på linje med å bygge en pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk og så tenke at vi håndterer problemene i etterkant. Staten vil måtte planlegge å ta fullstendig ansvar for sikkerheten til norske innbyggere. Det vil selvfølgelig innebære betydelige kostnader for staten og risiko for innbyggerne. Atomkraft krever trygg håndtering av avfallet i mange tusen år, og det må legges til rette for trygg lagring av det. Dette er ikke et spørsmål man kan hurtigbehandle i Stortinget. Kjernekraftutvalget har nylig lagt fram sin rapport, og den er sendt på høring av regjeringen. Det da å skulle vedta en rekke forslag her og nå – før vi har hatt en offentlig debatt om det, og før man har fått en stortingsmelding om det – viser manglende respekt for demokratiet.
Det er heller ikke ubegrenset med ressurser, penger og arbeidsfolk i Norge, selv om Fremskrittspartiet – i forrige sak – tror at det er det. Atomkraft er i dag den desidert dyreste kraftkilden som finnes, og det vil selvfølgelig kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger nå opp til en betydelig sløsing av skattebetalernes penger. For ett av partiene må jeg si at de gjør det igjen, for de gjorde det også i forrige sak. I Sverige er det nå satt av over 200 milliarder svenske kroner i subsidier fra staten til atomkraften. Det å tro at et land som Norge, som i motsetning til svenskene ikke har kompetanse på atomkraft, skal slippe unna med en billigere regning, kan ikke engang sammenlignes med det å tro på julenissen.
Vi har også et uløst problem, vi har radioaktivt avfall fra de to forskningsreaktorene vi hadde i Halden og på Kjeller. Det er anslått at opprydningen bare etter de to små reaktorene kan koste opp mot 50 mrd. kr. Vi vet ikke hvor vi skal gjøre av avfallet. Vi vet ikke hvordan vi skal lagre det, og vi har ikke kommet i gang med den opprydningen. La oss gjøre det først.
Jeg ønsker å ta opp det forslaget SV er en del av.
«Men det betyr ikke at vi kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag om å etablere en helt ny kjernekraftindustri i Norge gjennom et representantforslag på Stortinget.»
Første setning i hvert avsnitt · 3 avsnitt
Kjernekraftutvalget leverte nylig en grundig rapport om mulighetene for å etablere kjernekraft i Norge. Rapporten konkluderer med at kjernekraft er trygt, gitt omfattende sikkerhetstiltak, og at kjernekraft kan passe godt inn i den norske energimiksen. Utvalget konkluderte også med noe som er blitt godt belyst allerede: at kjernekraft er dyrt, det vil kreve mye offentlige midler å koble det på nettet, og det tar lang tid å bygge ut. Erfaringene fra Europa viser noenlunde det samme: Kjernekraft er viktig for energisikkerheten, og det bidrar til å kutte utslipp, men også at det bygges i stor grad med tung statlig involvering og betydelig økonomisk risiko for fellesskapet.
MDG støtter kjernekraft i Norge, for vi trenger all den grønne kraften vi kan få om vi skal klare å erstatte kull, olje og gass, men det betyr ikke at vi kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag om å etablere en helt ny kjernekraftindustri i Norge gjennom et representantforslag på Stortinget. Når man hører på Fremskrittspartiet i denne debatten, kan det nesten virke som at det å sette opp et par kjernekraftverk i Norge er en rask løsning på et akutt problem. Det er det ikke. Kjernekraft kan være en del av den europeiske – og gjerne også den norske – energimiksen på lang sikt, men det hjelper oss ikke med å dekke kraftbehovet i Norge på kort sikt når vi styrer mot kraftunderskudd i Norge de neste årene.
Skal vi lykkes med etablering av kjernekraft i Norge, som jeg også gjerne vil, nytter det ikke med hopp-og-sprett-politikk eller en slags forslagsbonanza fra Fremskrittspartiet i Stortinget. Da må vi heller gå sammen om en politikk som kan stå seg over tid. Derfor er jeg veldig glad for at de rød-grønne partiene har funnet sammen om en stortingsmelding for kjernekraft i Norge, og at regjeringen har blitt med på å starte opp arbeidet. Det tror jeg er klokt, og jeg tror det er en smartere måte å angripe dette spørsmålet på enn en haug med superspesifikke forslag vi ikke vet konsekvensene av.
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Norge står foran en kraftutfordring vi alle erkjenner. Det er bred enighet i denne sal om at vi trenger mer kraft, mer miljøvennlig kraft og mer stabil kraft. Likevel ser vi at når løsningen ligger på bordet, svikter handlekraften. KrF har lenge vært tydelig på at kjernekraft ikke er science fiction, men et realistisk alternativ, kanskje rundt 2040, og dette understøttes også av faglige vurderinger fra kjernekraftutvalget og internasjonale energimiljøer. Spørsmålet er derfor ikke om dette kan bli en del av energimiksen, men om vi har vilje til å legge til rette for det i Norge.
Det mest oppsiktsvekkende er ikke uenigheten i seg selv, men hvordan prosessen nå aktivt bremses. Regjeringen velger å somle i stedet for å lede. Når vi vet at det tar 15–20 år å realisere kjernekraft, betyr hver utsettelse at vi skyver løsninger lenger bort fra de behovene vi vet kommer. Å be om nye runder, nye meldinger og nye treneringer er ikke ansvarlig forvaltning. Det er å trenere en nødvendig utvikling.
Samtidig må det sies tydelig: SV har lykkes i sitt strategiske spill. Et parti som prinsipielt er mot kjernekraft, har fått betydelig innflytelse over tempoet i prosessen, og de bruker den innflytelsen til å redusere framdriften. Det er politisk dyktig, men det er ikke til det beste for Norge. Når behovet for kraft øker, og når teknologiene vi ellers diskuterer, møter store begrensninger, er det ikke ansvarlig å blokkere et av de få alternativene som faktisk kan levere stabil kraft i stor skala.
Til Senterpartiet: Dere har vært tydelige på behovet for kraft til industri og distrikter, men når vi diskuterer kjernekraft, en teknologi som kan levere stabil, utslippsfri kraft med begrensede naturinngrep, velger dere å lene dere på SVs nei. Etter vår vurdering framstår det ikke som ansvarlighet, men som politisk unnfallenhet i møte med et krevende, men nødvendig valg.
Realiteten er at kjernekraft oppfyller nettopp de kriteriene denne salen sier vi ønsker: Den er miljøvennlig, den er stabil, den er energieffektiv, og den krever langt mindre areal enn mange av de andre alternativene. Kjernekraft er i så måte blant de minst naturinngripende løsningene vi har tilgjengelig i større skala.
KrF har to løse forslag. Vi ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med de andre grønne energikildene, og at det settes et tydelig nasjonalt mål om operativ strømleveranse for små modulære reaktorer i Norge innen 2040. Vi fremmer de forslagene.
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Det er nok slik at vi over tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig vis. Det store engasjementet for kjernekraft viser at det er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig til å drive dette spørsmålet videre, og at man har fått et utvalg som har kommet med en god og grundig rapport. Jeg vil også gi honnør til forslagsstillerne i denne saken for å ta diskusjonen inn i Stortinget.
Aller mest er jeg glad for at vi har fått et solid flertall i dag – det ligger an til det – for å få en stortingsmelding. Det er på den måten vi seriøst driver videre en diskusjon om det som er et ganske omfattende vedtak, også potensielt ganske omveltende for hvordan vi driver politikken på dette området. Den ansvarlige måten å gå fram på da er nettopp gjennom en stortingsmelding. Slik gjør vi det i de aller fleste saker der vi tar store og viktige beslutninger, og det ville vært rart å gå fram på en annen måte enn det.
Jeg er glad for at det er det neste steget. Samtidig er jeg skuffet over at Stortinget ikke bruker denne anledningen til å si noe mer om hva en slik stortingsmelding bør inneholde. Det er derfor Venstre, sammen med flere andre partier, fremmer en rekke forslag som altså vil gi den stortingsmeldingen bedre retning. Selv om ikke regjeringen ender opp med å være med på det i dag, håper jeg at statsråden kikker litt ekstra på de konkrete forslagene, for jeg tror det er mye der som er nødvendig at man diskuterer i en stortingsmelding, for at man heller ikke skal trenere mulighetene for å legge til rette for kjernekraft i framtiden.
I denne saken er det mulig å være både framoverlent og ansvarlig samtidig. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Vi kan ikke forskuttere de utredningene og den kompetansebyggingen som trengs. Vi kan ikke bruke kjernekraft som unnskyldning for å si nei til andre energiformer, men vi må sette i gang de prosessene som trengs, slik at utdatert regelverk og treg forvaltning ikke står i veien for ny energi og teknologi.
Tilgangen på utslippsfri energi er i økende grad den største begrensende faktoren for ny næring og for klimakutt. Som politikere må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre noe med det akutte behovet for mer nett og fornybar kraft akkurat nå, og vi må planlegge for et enormt kraftbehov i framtiden. Vi må være åpne for alle løsninger som kan gjøres trygt og lønnsomt og med minst mulig naturinngrep.
Kilde: Stortinget (data.stortinget.no), Norsk lisens for offentlige data.
Partiprogrammene 2025–2029, ordrett.
Arbeiderpartiet
[Arbeiderpartiet vil] utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge
Fremskrittspartiet
[Fremskrittspartiet vil] igangsette arbeidet med å implementere kjernekraft som en del av fremtidens energimiks
Høyre
[Høyre vil] legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører finansierer utbygging, drift og dekommisjonering
Rødt
Rødt vil også arbeide for mer forskning og utvikling av moderne kjernekraftverk i norsk sammenheng. … [Rødt vil] Forutsetningen for norsk kjernekraft må være statlig eierskap. Norge skal bidra til at atomkraftverket på Kolahalvøya stenges på en sikker måte. Kjernekraftsatsing i Norge skal ikke støtte økonomisk og praktisk opp om atomvåpenindustri internasjonalt.
Senterpartiet
[Senterpartiet vil] Styrke kompetansen om kjernekraft i forvaltningen og forskningsmiljøene, og tilrettelegge for å raskt følge opp den offentlige utredningen om kjernekraft som aktuell kraftkilde i Norge.
Sosialistisk Venstreparti
Ikke omtalt i partiprogrammet 2025–2029.
Miljøpartiet De Grønne
[MDG vil] Åpne for utreding og etablering av kjernekraftverk, som ikke bidrar til å forsinke omstillingen bort fra petroleum. Det må stilles krav om utnyttelse av overskuddsvarme og påkobling til strømnettet, og staten må både sikres inntekter og stå ansvarlig for varig lagring. En avgift per produsert KWh innføres, slik at kostnader til varig lagring og sanering dekkes.
Kristelig Folkeparti
[Kristelig Folkeparti vil] Sikre at små modulære reaktorer er i drift i Norge innen 2040.
Venstre
[Venstre vil] Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft.
8 land · kontrollert 30. september 2026
Norge har ingen kjernekraftverk. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, 8. april 2026) fraråder å sette i gang en omfattende prosess nå og foreslår et nasjonalt kompetanseprosjekt; Stortinget ba 26. mai 2026 regjeringen legge fram en stortingsmelding om kjernekraft.
Offentlig rapport · Energidepartementet (NOU 2026: 4), 8. april 2026
«Utvalget anbefaler derfor at det ikke allerede nå settes i gang en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge.»Les kilden
Tyskland avsluttet kjernekraften 15. april 2023, da de tre siste kjernekraftverkene Isar 2, Emsland og Neckarwestheim 2 ble stengt; anleggene skal rives, og det finnes ingen planer om nye.
Offentlig kilde · Bundesamt für die Sicherheit der nuklearen Entsorgung (BASE), 16. april 2026
«Am 15. April 2023 wurden die drei verbleibenden Atomkraftwerke endgültig abgeschaltet»Les kilden
Sveits har siden 2018 forbud mot å bygge nye kjernekraftverk. Forbundsrådet foreslo 13. august 2025 å oppheve forbudet, og parlamentet vedtok endringen i kjerneenergiloven i juni 2026; et referendum er varslet, så forbudet gjelder fortsatt.
Offentlig kilde · Parlamentsdienste (parlament.ch), 18. juni 2026
«In der Schweiz soll der Bau neuer Atomkraftwerke wieder möglich werden.»Les kilden
Danmark har ingen reaktorer, og elforsyningsloven forbyr nukleare produksjonsanlegg for elproduksjon; regjeringen satte 30. april 2025 i gang en analyse av nye atomkraftteknologier som grunnlag for en debatt om forbudet.
Offentlig kilde · Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet, 22. januar 2026
«Det betyder, at der med Elforsyningsloven er et reelt forbud mod at etablere nukleare produktionsanlæg med henblik på elproduktion i Danmark.»Les kilden
Belgia driver fortsatt kjernekraftverk. Loven av 17. mai 2025 (i kraft 5. juni 2025) opphevet utfasingsloven fra 2003, inkludert forbudet mot nye kjernekraftverk, og de to yngste reaktorene Doel 4 og Tihange 3 skal drives ti år lenger.
Offentlig kilde · AFCN (Agence fédérale de contrôle nucléaire), 28. april 2026
«maintenir ouverts les deux plus jeunes réacteurs nucléaires de notre pays, Doel 4 et Tihange 3, pour une période de 10 ans»Les kilden
Finland har fem reaktorer i drift, den femte (Olkiluoto 3) siden 2023. Regjeringen la 12. mars 2026 fram forslag til ny kjerneenergilov som skal lette nye investeringer, planlagt i kraft 1. januar 2027.
Offentlig kilde · Ministry of Economic Affairs and Employment (tem.fi)
«At present, there are five nuclear reactors in Finland: two in the nuclear power plant in Loviisa and three in the Olkiluoto plant.»Les kilden
Sverige har seks reaktorer i drift. Forbudet mot reaktorer på nye steder ble fjernet 1. januar 2024, og lov 2025:587 gir statlig lån og prissikring til nye reaktorer; ingen ny reaktor er under bygging, og søknader om støtte er mottatt, senest 31. august 2026.
Offentlig kilde · Regeringskansliet
«Sveriges ökande behov av fossilfri och planerbar el gör att regeringen prioriterar en långsiktig satsning på ny kärnkraft.»Les kilden
Italia har ingen reaktorer i drift siden folkeavstemningen i 1987. Senatet vedtok 23. september 2026 endelig en fullmaktslov som gir regjeringen tolv måneder til å regulere innføringen av «bærekraftig kjernekraft»; ingen anlegg er godkjent.
Offentlig kilde · Ministero dell'Ambiente e della Sicurezza Energetica, 23. september 2026
«disciplinare in modo organico l'introduzione del nucleare sostenibile nel sistema energetico nazionale»Les kilden
34 kilder. Sist endret 3. november 2026.
Siter denne siden
Debatteket (2026). Bør det bygges kjernekraft? Hentet 22. november 2026.