Hopp til innhold
Helse

Bør bruk og besittelse av narkotika avkriminaliseres?

Bruk og besittelse av narkotika er straffbart i Norge. Regjeringens rusreform falt i Stortinget i 2021, og i 2025 vedtok Stortinget å flytte mindre mengder til egen bruk over til legemiddelloven med forenklet forelegg. Debatten gjelder om bruk bør møtes med straff eller med hjelp.

Sist endret 24. oktober 2026 · 37 kilderTidslinje ›Kilder og rettelser ›

Hva bøkene og rapportene svarer

3 bøker, 2 rapporter og 3 høringssvar

Ja2 bøker · 2 rapporter

Bøker

  • Omslag: Legaliser! Nå!

    Legaliser! Nå!

    Jan Arild Snoen · 2022

    Mener bruk av narkotika ikke bør straffes, og ser avkriminalisering som en mellomstasjon på veien mot legalisering.

    Intervju i Minerva, 8. desember 2022 · Les kilden

  • Omslag: Drug Use for Grown-Ups

    Drug Use for Grown-Ups

    Carl L. Hart · 2021 · Engelsk

    Mener det er kriminaliseringen av narkotikabruk, ikke stoffene selv, som gjør størst skade, og at synet på illegale rusmidler må endres grunnleggende.

    Forlagets egen omtale · Penguin Random House · Les kilden

Rapporter og utredninger

  • NOU 2002: 4 Ny straffelov

    Straffelovkommisjonen · 2002

    Foreslo å avkriminalisere bruk av narkotika og erverv og besittelse til eget bruk. Et mindretall i kommisjonen ville beholde straffen.

    Forfatterens egen tekst · Straffelovkommisjonen, 4. mars 2002 · Les kilden

Nei1 bok · 3 høringssvar

Bøker

  • Omslag: The War We Never Fought

    The War We Never Fought

    Peter Hitchens · 2012 · Engelsk

    Mener bruk av narkotika bør straffes og forbudet håndheves, fordi færre da ville bruke stoffene.

    Intervju i The Guardian, 21. oktober 2012 · Les kilden

Rapporter og utredninger

Hva de er uenige om

  1. Bør også salg av narkotika legaliseres?

    Svarer ja

    Legaliser! Nå! · Snoen: Ja

    Mener narkotika bør legaliseres, med avkriminalisering som en mellomstasjon.

    Svaret er dokumentert slik

    Omslag: Legaliser! Nå!
    Legaliser! Nå!svarer Ja på: Bør også salg av narkotika legaliseres?
    Anmeldelse i Minerva13. desember 2022
    «Jan Arild Snoen har skrevet normativ debattbok om legalisering av narkotika.»
    Les kilden ↗

    Drug Use for Grown-Ups · Hart: Ja

    Mener narkotika bør reguleres og selges lovlig.

    Svaret er dokumentert slik

    Omslag: Drug Use for Grown-Ups
    Drug Use for Grown-Upssvarer Ja på: Bør også salg av narkotika legaliseres?
    Anmeldelse i Los Angeles Review of Books16. november 2021
    «He recommends drugs be regulated and legally available.»
    Les kilden ↗

    Svarer nei

    The War We Never Fought · Hitchens: Nei

    Mener forbudet bør håndheves, ikke oppheves.

    Svaret er dokumentert slik

    Omslag: The War We Never Fought
    The War We Never Foughtsvarer Nei på: Bør også salg av narkotika legaliseres?
    Intervju i The American Spectator13. november 2012
    «Freedom to smoke dope doesn’t seem to me to be freedom for anyone.»
    Les kilden ↗

Hva Stortinget har stemt over

Lovvedtak ·

Befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk

Forslag fra R: Forslag nr. 21, 23 og 24 på vegne av R.Stortinget ber regjeringen om å fremme lovforslag som sikrer en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengde narkotika til egen bruk.Ikke vedtatt7–95ForRMDGMotApFrPHSpSVKrFV
LovvedtakLovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt70–32ForApHRSVMDGVMotFrPSpKrF
8 innlegg i debatten

Debatten i salen

10. juni 2025 · 8 hovedinnlegg, 1 med setning om stemmen · Stortingets referat · Foto: Stortinget

  1. Marte Eide Klovning Arbeiderpartiet

    360 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 7 avsnitt

    1. I dag behandler vi en sak som har vært både krevende og viktig. I mange år har vi hatt en uavklart situasjon når det gjelder håndhevingen av forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Det har skapt usikkerhet for politiet og domstolene og ikke minst for folk flest. Derfor er det med stor tilfredshet vi kan konstatere at vi nå har fått på plass en bred enighet i Stortinget. Jeg vil takke alle partiene som har bidratt konstruktivt i arbeidet. Sammen har vi landet en løsning som gir forutsigbarhet, rettssikkerhet og en tydelig retning for norsk ruspolitikk. Dette er et viktig steg i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Så til Arbeiderpartiets syn i saken: Det er viktig å understreke at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig. Det slår vi fast i lovverket. Samtidig innfører vi en mer nyansert og klok reaksjonsform. Personer med omfattende og alvorlige rusproblemer skal møtes med hjelp og behandling, ikke straff. Det er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Samtidig sørger vi for at personer uten rusavhengighet fortsatt får en tydelig reaksjon. Det innføres en ny straffebestemmelse i legemiddelloven. For de mindre alvorlige tilfellene åpner vi for bruk av forenklet forelegg, en enkel og effektiv reaksjonsform som kan ilegges på stedet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Vi vedtar også at personer under 18 år som hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse og oppfølging fra rådgivende enhet for russaker. Dette er viktig for å gi unge mennesker en ny sjanse og for å forebygge videre rusbruk.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Vi har også sørget for at politiet får nødvendige hjemler til å undersøke tegn og symptomer på ruspåvirkning, i ytterste konsekvens til å gjennomføre rusmiddeltest og til å henvise personer til rådgivende enhet, også utenfor straffesak.

    6. Vi har vært opptatt av å balansere hensynet til rettssikkerhet med behovet for effektiv håndheving. Derfor har vi også lagt inn klare krav til forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler, og vi ber regjeringen følge opp med statistikk og evaluering.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Dette er en helhetlig og ansvarlig reform. Den tydeliggjør forbudet, gir kloke reaksjoner og styrker hjelpetilbudet. Målet er klart: Færre skal begynne med ulovlige rusmidler, flere skal få hjelp til å slutte, og dette vil kunne stå seg over tid.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  2. Helge André Njåstad Fremskrittspartiet

    831 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 9 avsnitt

    1. Dette kunne vore dagen der Stortinget samla seg om å slå fast at narkotika i Noreg er forbode, og at politiet skal ha nok verktøy til å kjempa mot både sal og bruk av narkotika. Fire år med eit vakuum for politiet skulle ha vore forbi i dag. Sånn hadde denne dagen vorte dersom Arbeidarpartiet hadde snakka med sin gamle regjeringspartnar Senterpartiet og med Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, som alle er parti som deler grunnsyn på narkotika, og som ønskjer å føra ein politikk som kjempar mot narkotika på fleire felt, og å ta bakmenn og ikkje minst kriminelle nettverk, der narkotika er ein stor drivar. Dessverre snakka Arbeidarpartiet med parti som ønskjer å avkriminalisera og attpåtil legalisera narkotiske stoff. Forstå det den som kan.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Då forliket var eit faktum, vart det nok jubel i Stockholm og i hovudkvartera til andre kriminelle nettverk, men det vart ikkje jubel i grupperommet til Framstegspartiet, for å seia det sånn.

    3. Viss ein les kva dei partia ein har funne saman med, seier, kan ein sitera Høgre, som seier at dei er fornøgde med at Arbeidarpartiet har snudd i viktige saker som kan hjelpa menneske som slit med rus, altså at Arbeidarpartiet har bevega seg i avkriminaliserande retning. Venstre går endå lenger og seier at Venstre får Arbeidarpartiet med på liberalisering av ruspolitikken. Miljøpartiet Dei Grøne, som kjempar for å få cannabis på polet, er også ein del av denne nye koalisjonen i narkotikapolitikken.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Framstegspartiet meinte proposisjonen i seg sjølv ikkje var nok i narkotikapolitikken. For eksempel var mengdeavgrensingane store, og det sender ut feil signal. To gram kokain er ganske mykje, har eg høyrt, og ein kan i tillegg ha fleire ulike stoff med seg utan at det ville vorte straffa etter den strengaste paragrafen. Framstegspartiet vil understreka at me ville hatt grensene til null på sal, og at me i tillegg ville hatt lågare grense for om det blir den alvorlege eller mindre alvorlege paragrafen som blir brukt. Så ønskte me at all narkotikakriminalitet skulle samlast i straffeloven, slik Arbeidarpartiet faktisk har vore einig med Senterpartiet i regjering om. Det ville vore ryddigare, og det ville sendt ut eit viktig signal om at narkotika i Noreg ikkje er legalisert. Rushandhevingsutvalet hadde òg faglege råd om akkurat det.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Me meinte at politiet burde fått endå fleire verktøy, f.eks. burde dei òg hatt heimel til å ransaka mobiltelefonar, sånn at ein kan få teke bakmennene og dei som sel narkotika.

    6. Framstegspartiet meiner at lova skal vera lik for alle, og difor har me ikkje støtta den særbehandlinga som proposisjonen legg opp til. Me trur at det vil vera vanskeleg å handheva at ein skal måtta ta stilling til om ein person er rusmisbrukar eller ikkje, og det bryt med prinsippa i Grunnlova om at lova skal vera lik for alle. Difor er me ikkje einige i den delen av proposisjonen, men me støttar fleire andre delar av proposisjonen. Når me ser forliket, verkar det nesten som at me støttar meir av proposisjonen enn det Arbeidarpartiet støttar av sin eigen proposisjon.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Det me ser av forliket, er at det går i feil retning. No skal f.eks. hovudregelen vera at bruk av narkotika ikkje kjem på rullebladet. Brukarar vil få tilbod om å betala ei låg bot. Viss dei ikkje gjer det, får dei påtaleunnlating og må møta hos ei kommunal rådgjevande eining. Framstegspartiet meiner dette i praksis vil føra til ein straffefridom for narkotika. Når reaksjonen er ei låg bot og at det ikkje hamnar på rullebladet, seier ein i praksis at narkotikabruk ikkje har konsekvensar. Det er sniklegalisering, og det er ein historisk feil som Stortinget er i ferd med å gjera.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Dette kunne vore dagen då me slo fast at narkotika var forbode, og var tydelege på det. I staden blir det ei øving i at me ser at Arbeidarpartiet har valt feil samarbeidspartnarar. Dei har valt å vatna ut sin eigen proposisjon framfor å forsterka og forbetra han, og dei har valt å snakka med parti som vil avkriminalisera, framfor parti som vil slå fast at narkotika er farleg og forbode. Grunnen til at me meiner det, er at me tek omsyn til våre barn og unge. Me vil at dei skal leva i eit samfunn der det er tydeleg at narkotika er farleg og forbode, og ikkje der ein har ein følelse av at narkotika no – med ulike mengdeavgrensingar som faktisk òg blir auka – er greitt.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Ein kan nesten lura på om det er Portugal som er inspirasjon for partia som no har funne saman. Viss ein ser på kva som har skjedd i Portugal sidan 2001, då dei avkriminaliserte, ser ein at bruken aukar blant dei unge. Det blir brukt meir på offentlege stader, og dei kriminelle nettverka har gode vilkår i landet. Det er ein følelse av utryggleik i mange portugisiske byar. For Framstegspartiet er ikkje Portugal leiestjerna. Avkriminalisering er ikkje leiestjerna. Og med det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet har aleine og saman med andre.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  3. Ingunn Foss Høyre

    647 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 11 avsnitt

    1. Høyre har lenge ment at Norge trenger en ny og mer human ruspolitikk. Forslaget i proposisjonen ville videreføre et strafferegime som i årevis har vist seg å ha liten eller negativ effekt på rusavhengiges livssituasjon. Det ville etter vårt syn bidra til fortsatt stigmatisering, marginalisering og svekket tillit til hjelpeapparatet, særlig blant unge og sårbare. Forslaget bygger i liten grad på faglig konsensus, forskning eller erfaring fra praksisfeltet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Forskning fra bl.a. Folkehelseinstituttet og SIRUS viser at det ikke er dokumentert at straff virker forebyggende mot rusbruk, spesielt blant unge. Skremsler og trusler om straff har liten effekt sammenlignet med forebygging, gode relasjoner og tidlig hjelp. Når personer blir straffet og får rulleblad, blir det også vanskeligere å komme tilbake til et normalt liv, særlig for ungdom.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. WHO og FNs narkotikapanel anbefaler at land avvikler straff for bruk og besittelse til eget bruk.

    4. Høyres primære standpunkt er at personer som bruker narkotika, spesielt de som er avhengige, må møtes med helsehjelp framfor straff. Vi er imot legalisering av narkotika, men vårt standpunkt er avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder til eget bruk. Det betyr at det fortsatt skal være ulovlig å bruke narkotika, men at man ikke skal straffes med bot eller fengsel. I stedet skal man følges opp av kommunale rådgivende enheter som skal tilby samtale, hjelp og eventuell behandling. Vi vil ha en ruspolitikk som bygger på forskning og erfaring.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Forebygging, spesielt blant unge, er viktig. De er særlig utsatt for å eksperimentere, og tidlig rusbruk øker risikoen for avhengighet, psykiske problemer, frafall fra skole og arbeid, kriminalitet og utenforskap. Ved å forhindre at folk havner i tunge rusmiljøer kan man redusere overdosedødsfall og øke sjansen for et stabilt og meningsfullt liv. Vi mener at alle mennesker, også rusavhengige, skal møtes med respekt og verdighet. Mange lever et liv i utenforskap, og dagens straffesystem hindrer ofte at folk søker hjelp.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Selv om resultatet av forhandlingene med Arbeiderpartiet ikke er vårt primære standpunkt, er Høyre glad for at politikken går i riktig retning. Resultatet betyr bl.a. at bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Rusmiddelavhengige får hjelp i stedet for straff. Personer over 18 år som blir tatt med ulovlige stoffer, møtes med forenklet forelegg. Skillet mellom hvem som er rusavhengige og ikke, tas ut av loven. Personer under 18 år skal ikke få forenklet forelegg, men henvises til rådgivende enhet for russaker. Det skal ikke gjennomføres kontroller ved de rådgivende enhetene. En egen samaritanbestemmelse skal utredes og sendes på høring innen våren 2026, noe som innebærer fritak for straff hvis man ber om hjelp.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Politiet skal fortsatt avdekke bruk og besittelse, men fokus må rettes mot mer forebygging og etterforskning av den alvorlige kriminaliteten, spesielt den som følger av narkotikainnførsel og salg.

    8. Straffeforfølgelse av personer med små mengder narkotika til eget bruk tar mye tid og ressurser fra politiet, uten å redusere rusbruken eller forbedre samfunnssikkerheten. Tunge kriminelle aktører som bakmenn, smuglere og organiserte miljøer står for de alvorlige skadevirkningene, som vold, våpen, tvang og menneskehandel. Å bruke politiressurser på å straffe brukere er lite effektivt og tar fokus vekk fra dem som virkelig tjener penger på andres elendighet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Flere ansatte i politiet uttrykker at de ønsker å bruke mer ressurser på å ta bakmenn og distribusjonsnett, voldsbruk og trusler i narkotikamiljøet, internasjonal smugling og økonomisk kriminalitet. Det er jeg helt enig i.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    10. Vi er som sagt glad for enigheten med Arbeiderpartiet og forventer at det nå blir en reell prioritering av helse framfor straff, at skam og stigma knyttet til rusbruk vil kunne reduseres, og at brukere enklere kan få nødvendig oppfølging uten frykt for straff, noe også hovedtyngden av høringsinstansene i saken var opptatt av.

    11. Dette er ikke et frislipp. Det er ikke legalisering. Det er et målrettet skifte fra straff til hjelp og en noe mer human narkotikapolitikk for både rusmisbrukere og mennesker som kan utvikle et problematisk forhold til rusmidler.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  4. Seher Aydar Rødt

    714 ordHele innlegget

    «Vi kommer til å stemme subsidiært for flertallets forslag, men primært for våre egne, og med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.»

    Første setning i hvert avsnitt · 9 avsnitt

    1. Jeg vil starte med å henvende meg til justisministeren: Si unnskyld! Rusavhengige har i mange tiår blitt forfulgt og kjeppjaget fra sted til sted av politiet. I tillegg til den belastningen det har vært, har de samtidig blitt utsatt for ulovlige kroppskrenkelser og uforholdsmessig tvangsbruk av myndighetene.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Det har gått tre år siden Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk avdekket ulovlig ransaking i mindre saker knyttet til rus. Ungdom og rusavhengige som har blitt utsatt for denne behandlingen, må få en formell beklagelse. Justisministeren er den øverste ansvarlige. En beklagelse er ikke bare på sin plass, det er også på overtid. Det trengs en endring i hvordan både samfunn og myndigheter behandler og ser på folk som sliter med rus, og som blir utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner og stigmatisering. En unnskyldning kan være et bidrag til den endringen som trengs.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Dagens ruspolitikk lykkes ikke med å hjelpe folk som trenger det. Det er på tide med ny kurs. Det er flere gode signaler i enigheten som får flertall i dag, men så lenge det gis straffereaksjon i form av forenklet forelegg, er jeg redd dette blir en forlengelse av dagens skjevhet i ruspolitikken.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Har man en familie uten høyere utdanning, er sannsynligheten sju ganger høyere for å bli tatt av politiet enn om man har hatt minst fire år på universitetet. Er det tilfeldig at det er flere på østkanten som blir straffet for narkotikabruk eller besittelse, enn på vestkanten? Det er ikke fordi problematikken er størst der. Straff rammer først og fremst fattige folk, østkantens ungdommer og folk som trenger bedre sikkerhetsnett, selv om folk på Oslos vestkant ruser seg mest. Det viser at den feilslåtte straffelinjen må avvikles helt. Det er ikke som Fremskrittspartiet påstår herfra, at det er en avkriminalisering vi ser her i dag, for det er det ikke. Stigmatiseringen og klassejustisen rundt rusavhengige må fjernes helt.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. De viktigste virkemidlene for å forebygge ligger utenfor fengslene og politiets ansvarsområde. Ungdom må møtes med hjelp og forebyggende ungdomsarbeid. En som er 18 år gammel, og som går på videregående, er fortsatt å regne som ung i mine øyne.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Det er ikke forelegg som er løsningen. Det som trengs, er trygge og langvarige relasjoner, tilrettelegging for tilhørighet i samfunnet, små sosiale forskjeller og ikke minst god folkehelse, arbeid og utdanning. Dette er faktorer som alle bidrar til det forebyggende arbeidet på rusfeltet. Det må romme alt fra forebygging til behandling og ikke minst ettervern. Tiden der rusmiddelavhengige blir møtt med straff, må være over, for det er bare hjelp som hjelper.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Rødt fremmer fire forslag i dag. Det første handler om avkriminalisering. Det andre handler om å få en evaluering av bruken av forenklede forelegg innen to år. Det må minst inkludere omfanget av bruken, og hvem det har rammet. Det bør egentlig alle ha interesse av å støtte. Fordi vi ser at det dessverre ikke er flertall for den avkriminaliseringen som egentlig trengs, fremmer vi også forslag med utgangspunkt i den enigheten som får flertall i dag, som vi håper å få støtte for. I dag er det sånn at opplysninger om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Det foreslår vi at senkes til ett år. Det er også i tråd med signalene i enigheten. Helt til slutt foreslår vi at regjeringen ser på muligheten for digitalt oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, for det kan bedre legge til rette for frivillig oppmøte uten at sosiale og geografiske forhold blir et hinder.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Vi vet en hel del. Vi vet at personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse blir totalt sviktet. Vi vet at det har vært rekordmange overdosedødsfall i Norge. Vi vet at det finnes ungdommer som mangler tilbud, som mangler trygghet. Vi vet at det finnes rusavhengige som blir jaget og jaget, og har blitt det i veldig mange år, og vi vet at det finnes familier som kanskje opplever maktesløshet. Det er mye vi vet. Løsningen på det er hjelp – et samfunn som makter å hjelpe, som makter å skape et sikkerhetsnett som er trygt nok. Straff løser ingen av disse problemene.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Vi kommer til å stemme subsidiært for flertallets forslag, men primært for våre egne, og med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

  5. Else Marie Rødby Senterpartiet

    768 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 12 avsnitt

    1. Saken som vi behandler i dag, er i utgangspunktet en del av den helhetlige forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Formålet med reformen har hele tiden vært todelt. Den skal både legge til rette for at personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, møtes med hjelp og behandling istedenfor straff, og den må samtidig sikre at forbudet mot all bruk, erverv og oppbevaring av narkotika håndheves.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Likevel bygger Arbeiderpartiet nå et flertall i denne salen, når det gjelder justisdelen av reformen, på en framstilling om at en human politikk overfor rusmiddelavhengige er avhengig av en liberalisering av narkotikapolitikken overfor resten av befolkningen. Det mener vi er feil og uansvarlig.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Senterpartiet er svært bekymret for den utviklingen vi har sett de siste årene. Selv om de aller fleste ungdommer ikke bruker narkotika, viser statistikken likevel at Norge i dag er på europatoppen i kokainbruk blant ungdom. Det er urovekkende. Årsakene er sammensatte, men at den bl.a. kan tilskrives rettsutviklingen i kjølvannet av at regjeringen Solbergs rusreform strandet i Stortinget, kan det ikke være tvil om. Hele utgangspunktet for justisdelen av forebyggings- og behandlingsreformen er nettopp den usikkerheten som er skapt, og som har ført til at forbudet mot mindre mengder narkotika i praksis ikke håndheves.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. En annen følgefeil er at det i deler av befolkningen hersker en oppfatning om at såkalte brukerdoser er greit. Bare for å si det med en gang: Det er ikke Senterpartiet som normaliserer narkotikabruk i dette landet. Jeg tviler på at det er Senterpartiet som har påvirket alle de enkeltpersonene som har stått fram i løpet av de siste årene, med sine historier om normalisering, om økt bruk, eller forskere med sine funn knyttet til økt narkotikabruk i samfunnet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Når statistikken viser at feil piler går oppover, er det påfallende at flertallet i denne saken ikke har et eneste forslag for å styrke håndhevingen av narkotikaforbudet. Selve formålet med denne delen av reformen var å forebygge rusmiddelmisbruk og gi politiet verktøy som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen på området – ikke minst overfor unge og ungdom som bruker ulovlige rusmidler.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. I stedet står vi her i dag med et lovforslag som jeg er bekymret for vil fortsette å undergrave politiets mulighet til å oppdage narkotikabruk i en tidlig fase og effektivt håndheve forbudet, slik at ungdom kan få tidlig hjelp, for forbud i lovgivningen har både et preventivt og et normativt formål. Både skadevirkningene, risikoen for avhengighet og, ikke minst, ringvirkningene av narkotikaøkonomien tilsier at narkotikalovbrudd ikke kan bagatelliseres bare fordi det er snakk om mindre mengder av gangen. Enten det gjelder kampen mot organisert økonomisk kriminalitet, eller forebygging for unge som står på terskelen til å utvikle rusavhengighet, er det viktig at lovbrudd møtes med reaksjoner. Konsekvensen av flertallets forslag er at konsekvensene blir mildere, og at konsekvensene blir færre.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt sammen i regjering, ble det i mai 2023 satt ned et utvalg for å utrede de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmålene på rusfeltet. Rushåndhevingsutvalget besto av jurister med betydelig fagkompetanse innenfor strafferett og straffeprosess. Utvalgets mandat slo fast at

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. «rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, i tråd med intensjonen i Hurdalsplattformen. Regjeringens mål er at disse skal møtes med helsehjelp istedenfor straff».

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Det er vi enig i, og det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Det er viktig i et rettssamfunn at et lovbrudd ikke oppfattes som avkriminalisert bare fordi det betraktes som mindre alvorlig. Når vi vet at mange ungdommer må forholde seg til narkotika på skolen, på fritidsarenaer og i russetiden, har vi et ansvar for å gjøre det vi kan for å fjerne narkotika fra disse arenaene. Når vi som samfunn fjerner og utvanner den barrieren det er at noe ikke er lov, og dermed har en tydelig og følbar konsekvens, fjerner vi også en viktig grunn for ungdommer til å si nei til narkotika.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    10. Rushåndhevingsutvalgets omfattende arbeid ser dessverre ut til å være kastet på forliksbåten av flertallet her på Stortinget.

    11. Det er mye som kunne vært sagt, og jeg har lyst til å si i hvert fall en ting: Hvem er det som mener at rusmiddelavhengige ikke skal møtes med respekt? Ikke Senterpartiet, i hvert fall. Jeg vil poengtere at det som ligger an til å få flertall i dag, ikke har vært helhetlig utredet. Det ser ut til å være et eksperiment som er basert på et slags minste felles multiplum, og det er sterkt bekymringsfullt i en så viktig sak.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    12. Jeg tar med dette opp forslagene Senterpartiet har alene.

  6. Torgeir Knag Fylkesnes Sosialistisk Venstreparti

    598 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt

    1. Berre la meg starte der representanten Rødby slutta. For Senterpartiet er det altså viktig at ein har lovar og reglar som verkar preventivt og normativt. Ja, det er det dei ikkje har vore. Straffesporet har ikkje fungert, og det er det erfaringa viser, den erfaringa vi må byggje på. Om målet er eit system som verkar preventivt, verkar normativt, verkar skadereduserande og verkar førebyggjande, som representanten frå Senterpartiet trakk så fint opp, ja, da er ikkje svaret meir straff.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. La det berre vere heilt klart at vi i SV framleis meiner at narkotika skal vere ulovleg, men vårt spørsmål er: Fungerer det å bruke straff for å kjempe mot narkotika? Fungerer det? Der har eg ikkje høyrt verken Framstegspartiet eller Senterpartiet vise til noko fagleg på at det fungerer med meir straff. Det er eit kjempestort problem i politikken deira. Det er berre ein rein ideologisk refleks som slår inn der. Altså: Straff som metode i dette spørsmålet fungerer ikkje, og likevel føreslår dei det. Eg synest det er ganske vanvitig.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Når det gjeld bruk og innehav av mindre mengder narkotika til eige bruk, er spørsmålet: Kva tiltak bør ein velje for å redusere dei skadeverknadene det har for samfunn og på folk? Der har både Noreg og mange andre land gjort ganske omfattande utgreiingar som viser at ein må finne alternativ til straff.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Det vi har kome fram til i forhandlingar med Arbeidarpartiet, Høgre og Venstre, er ikkje primærpolitikken til SV. Vi ønskjer å bevege oss bort frå straffesporet og rette oss mot meir hjelp, mindre stigmatisering og mindre klassejustis. Det er ikkje primærposisjonen vi har klart å kome fram til, men vi har klart å finne eit kompromiss som er det vi kan kalle ei nedkriminalisering – ikkje avkriminalisering, men nedkriminalisering – at det blir mindre alvorleg, og at det blir sett i verk ei rekkje ulike mekanismar knytte til ulike grupper, f.eks. ungdom under 18 år. Skulle resonnementet til Senterpartiet og Framstegspartiet ha fungert, ville dei også innført straff og forbod mot alkohol og tobakk for dei under 18 år. Det finst ikkje i dag, men vi har mange måtar å nå desse gruppene på. Vi har fått ned forbruket av tobakk kraftig, utan at det er verken forbode eller straffbart.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. På same måten gjennomfører vi tiltak på området i einigheita mellom dei fire partia. For personar som er rusavhengige, har vi heilt eigne løp som gjer at dei ikkje blir møtte med straff, men at det utelukkande er hjelpesporet som skal rettast mot dei. Dei andre som blir tatt for bruk av mindre mengder narkotika, vil få ei langt mindre alvorleg straff som konsekvens, fordi partia som er for avkriminalisering, og som meiner at straff ikkje fungerer som metode for å få bukt med dette problemet, har sørgt for å få redusert effekten den straffa har, ved at eit forenkla førelegg blir skrive ut.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Eg meiner dette er eit resultat som vi i SV lever godt med. Det er sjølvsagt ikkje akkurat sånn som vi ønskjer det, men det forventar vi ikkje å få til heile tida heller. Det trur eg heller ingen andre parti har gjort. Alle har strekt seg så langt ein kan for å finne ein modell som er meir fagleg grunngitt, meir rettferdig, mindre stigmatiserande, mindre orientert mot straff og mindre klassejustisorientert, og der straff får ei mindre rolle. Ikkje minst kan vi bruke politiressursane på andre og langt viktigare saker enn dette, og så kan heller andre delar av hjelpeapparatet få ei større rolle i kampen vår for å redusere dei store skadeverknadene narkotika har på samfunnet og menneska.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  7. Kjell Ingolf Ropstad Kristelig Folkeparti

    631 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 8 avsnitt

    1. Politikken vi vedtar på rusfeltet, former samfunnets holdninger til narkotika. Debattene vi har på dette feltet, former samfunnets holdninger til narkotika. Kristelig Folkeparti er dypt bekymret for utviklingen de siste årene, der unge i økende grad oppfatter narkotika som normalisert, mindre farlig og i visse tilfeller nærmest lovlig. Under denne regjeringen har vi sett at utviklingen har fortsatt. Vi har sett en markant økning i bruk og beslag av bl.a. kokain. Ifølge Ungdata har 17 pst. av guttene på vg3 i Oslo brukt kokain det siste året. Blå Kors rapporterer at en av fire unge opplever kokain som like vanlig som alkohol på fest. Tolletaten melder om rekordbeslag.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Midt i denne situasjonen søker altså regjeringen støtte fra Høyre, Venstre og SV, de mest rusliberale partiene, for å myke opp forslaget sitt. Det mener vi sender et farlig signal og er faktuelt dumt. Kristelig Folkeparti ønsker, sånn som dem, å hjelpe mennesker med alvorlige rusproblemer med behandling og omsorg, men hjelp forutsetter etter vår mening forebygging og et tydelig lovverk. Det innebærer at en ikke svekker det strafferettslige rammeverket som markerer at narkotikabruk er ulovlig.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Alle som har stått på denne talerstolen, har trukket fram forebygging som det viktigste, og uavhengig av løsning er forebygging det aller viktigste. At ungdom ikke dropper ut av idretten, at de har et meningsfullt fritidstilbud, er helt avgjørende for at de ikke havner på skråplanet. Derfor må den jobben uansett fortsette.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Jeg setter spørsmålstegn ved konsekvensene som vil komme av dagens lovverk, f.eks. at en skal møte hos rusenhet. Hva hvis en ikke vil møte? Hvor langt går konsekvensene, og hvor interessert er en i å møte hvis en blir tatt for narkotika? Kristelig Folkeparti mener at politiet også spiller en viktig rolle i forebyggingsøyemed. De har en viktig oppgave, og de må brukes i dette arbeidet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Hele debatten rundt hvorvidt straff virker, synes jeg er veldig interessant. Det er interessant å trekke det utsagnet over på andre politikkfelt. Dersom straff ikke virker, hvorfor skal en ha straff på andre felt? Jeg er helt overbevist om at hvis foreldre kan si til ungdommene sine at det er ulovlig, og det får konsekvenser, har det i seg selv en effekt. Derfor er det viktig at foreldre skal kunne si det. Til slutt: Rusavhengige fortjener hjelp. Ja, da må vi gjøre mer når det gjelder rusbehandling. Vi må få flere rusbehandlingsplasser. Under denne regjeringen har dessverre flere private ideelle måttet legge ned, og hjelpen er blitt mindre. Variasjonen og mangfoldet i tilbudet burde blitt større. Skal vi hjelpe, må vi også tilby hjelp.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Ved å flytte befatning med mindre narkotikamengder til legemiddelloven og åpne for tre brukerdoser samtidig svekkes både signaleffekten og politiets virkemidler. Dersom reaksjonen blir forenklet forelegg med en bot på noen hundre kroner – eller ingen reaksjon, i noen tilfeller – mener vi at det ikke samsvarer med begrepet forbud. Derfor er vår bekymring at dette langt på vei er begynnelsen på en snikavkriminalisering. Lovbrudd skal ikke bare være en formalitet; det skal ha konsekvenser. Det hjelper ikke at det står at narkotikabruk fortsatt er straffbart, når det i praksis ikke får noen betydelige konsekvenser.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Kristelig Folkeparti har sluttet seg til rushåndhevingsutvalgets forslag, og det er lenge siden vi fremmet et representantforslag om de ulike tiltakene, bl.a. om å ha straffebestemmelsen i straffeloven og forskriftsfeste klare grenser for mengde. Vi sier nei til en ordning som åpner for flere samtidige brukerdoser, og som undergraver begrepet eget bruk. Derfor slutter vi oss – i stor grad, iallfall – til Senterpartiets og Fremskrittspartiets forslag i denne saken, som de tar opp.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Kristelig Folkeparti gir ikke opp kampen mot normalisering av narkotika. Vi stemmer for forslag som styrker politiets handlingsrom, som flytter lovbruddene tilbake til straffeloven, og som gir et tydelig politisk signal som sier nei til narkotika.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  8. Ingvild Wetrhus Thorsvik Venstre

    748 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 13 avsnitt

    1. Det er fire år siden vår rusreform ble stemt ned i Stortinget. Siden den gang har over 1 000 mennesker dødd av overdose i Norge, og Norge ligger i europatoppen for overdosedødsfall.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Det er på høy tid at vi får en mer human og kunnskapsbasert ruspolitikk, der vi går fra straff til hjelp. Jeg er glad for denne enigheten mellom Venstre, Høyre, SV og Arbeiderpartiet som sikrer at vi tar flere steg i riktig retning og sørger for en betydelig liberalisering av ruspolitikken. Denne enigheten er ingen rusreform, men det er en viktig nedkriminalisering av norsk ruspolitikk.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Dette handler først og fremst om mennesker. Noen av disse menneskene har en alvorlig sykdom, men det handler også om unge mennesker som står i fare for å utvikle problematisk rusbruk. Vi må gjøre hverdagen og livet bedre, lettere og mer verdig for alle som lever med rusutfordringer i Norge i dag. Derfor har det selvfølgelig vært viktig for Venstre å involvere rusorganisasjonene, som faktisk representerer de menneskene det gjelder, i dette arbeidet og sikre at deres innspill blir hørt.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Da Venstre gikk inn i disse forhandlingene, var det mye som sto på spill. Dette var ikke en partitaktisk vurdering for oss. Alternativet til en enighet med oss var i beste fall at det foreslåtte strafferegimet som Arbeiderpartiet hadde lagt fram tidligere i år, ble stående. Det andre alternativet var at Arbeiderpartiet ville samarbeide med Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å innføre et nytt og enda strengere strafferegime mot mennesker som lever med rusutfordringer, noe vi har fått en liten forsmak på fra de representantene som har tatt ordet her i dag.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Begge disse alternativene hadde ført til at mennesker som lever med rusutfordringer i Norge i dag, hadde fått en enda mer vanskelig og krevende hverdag. Det kunne vi simpelthen ikke la skje.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. La det være helt tydelig: Venstre er fortsatt for en avkriminalisering. Likevel har vi nå valgt å ta ansvar for å sikre at ruspolitikken i Norge i det minste beveger seg i riktig retning, i stedet for det motsatte, slik Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker seg. På veien har vi fått veldig mange store og viktige gjennomslag.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Nå vil man, som flere har vært inne på, få tilbud om et forenklet forelegg med lav bøtesats, eller påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte på en kommunal rådgivende enhet. Barn under 18 år får kun påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte, mens rusavhengige utelukkende vil få påtaleunnlatelse uten vilkår.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Det er for øvrig én av utfordringene man ikke kan løse så lenge man ikke har en avkriminalisering, nemlig skillet mellom hvem som er rusavhengig nok, og hvem som ikke er det. Dette er som sagt ikke den løsningen vi tror er aller best på dette området, men vi kan faktisk ikke la det beste bli det godes fiende, for dette påvirker mennesker i deres hverdag. Selv om vi ikke har noe veldig klart svar på hvordan man i praksis skal klare å skille mellom disse menneskene, har vi i det minste fått utvidet definisjonen fra hva proposisjonen la opp til.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Vi har også sørget for at det er så lite forskjell i reaksjon som overhodet mulig med det utgangspunktet vi har nå.

    10. Vi har sørget for at disse reaksjonene ikke skal framgå av rullebladet, altså sperring umiddelbart, ikke etter ett eller tre år, noe som har vært enormt viktig for mange av organisasjonene vi har jobbet med. Jeg er glad for at det er enighet om at man ikke lenger skal beslaglegge rusmidler fra rusavhengige. Jeg er glad for at vi øker mengdegrensen for heroin til 3 gram, for dette er viktig for at de som har en rusavhengighet, skal slippe å oppsøke miljøene igjen og igjen. Vi minimerer muligheten for bruk av tvangsmidler og fastsetter at det som hovedregel er retten som skal ta beslutningen ved bruk av tvang, og ikke påtalemyndigheten alene, slik som det opprinnelig var foreslått.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    11. Noe av det kanskje viktigste vi har fått til, er at det skal legges fram en samaritanbestemmelse som gjør at mennesker som kontakter nødetatene eller er til stede når man har behov for nødetatene, ikke skal straffes dersom de selv har brukt narkotika.

    12. Jeg er glad for at vi har fått disse store gjennomslagene, og at vi har klart å dytte ruspolitikken i riktig retning. Det hadde vi aldri fått til uten organisasjonene og enkeltpersonene som har jobbet hardt for å gjøre livet bedre for dem som berøres av dette.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    13. Vi er ikke i mål, men vi har kommet et stykke på vei.

Hele saken på Debatteket ›

Kilde: Stortinget (data.stortinget.no), Norsk lisens for offentlige data.

Hva partiprogrammene sier

Partiprogrammene 2025–2029, ordrett.

Hva landene har valgt

8 land · kontrollert 30. september 2026

NorgeStraffbartJustis- og beredskapsdepartementet

Bruk og besittelse av narkotika til egen bruk er straffbart med bot eller fengsel inntil seks måneder. Lovendringen Stortinget vedtok i juni 2025 flytter små mengder til egen bruk til legemiddelloven og innfører forenklet forelegg, men avkriminaliserer ikke, og er ikke trådt i kraft per september 2026.

Offentlig kilde · Justis- og beredskapsdepartementet, 26. juni 2026

«All befatning med narkotika skal fortsatt være straffbart, og forbudet skal kunne håndheves av politiet.»
Les kilden
PortugalAvkriminalisertDiário da República (Lei n.º 30/2000)

Bruk, erverv og besittelse til eget bruk av inntil ti dagers forbruk er siden 1. juli 2001 en administrativ forseelse (contraordenação) behandlet av dissuasjonskommisjoner, ikke en straffbar handling; salg er fortsatt straffbart.

Offentlig kilde · Diário da República (Lei n.º 30/2000), 29. november 2000

«não poderão exceder a quantidade necessária para o consumo médio individual durante o período de 10 dias»
Les kilden
TsjekkiaDelvis avkriminalisertMinisterstvo zdravotnictví ČR (zákon č. 167/1998 Sb., znění od 01.01.2026)

Besittelse av små mengder narkotika til eget bruk er en administrativ forseelse (přestupek) med bot; fra 1. januar 2026 kan personer over 21 år lovlig ha inntil 100 g cannabis hjemme, 25 g utenfor hjemmet og tre planter.

Offentlig kilde · Ministerstvo zdravotnictví ČR (zákon č. 167/1998 Sb., znění od 01.01.2026), 1. januar 2026

«fyzickými osobami staršími 21 let pro vlastní potřebu v množství nejvýše a) 100 g ve svém domě, bytě nebo jiné prostoře sloužící k bydlení»
Les kilden
TysklandDelvis avkriminalisertGesetze im Internet (Konsumcannabisgesetz § 3)

Bare cannabis er omfattet: voksne kan siden 1. april 2024 lovlig ha inntil 25 g cannabis (50 g og tre planter hjemme). Besittelse av all annen narkotika er straffbart etter Betäubungsmittelgesetz, men påtale kan unnlates ved små mengder til eget bruk.

Offentlig kilde · Gesetze im Internet (Konsumcannabisgesetz § 3)

«Personen, die das 18. Lebensjahr vollendet haben, ist der Besitz von bis zu 25 Gramm Cannabis»
Les kilden
DanmarkStraffbartRigsadvokaten (Justitsministeriet)

Besittelse av narkotika til eget bruk er straffbart etter lov om euforiserende stoffer (bot eller fengsel inntil to år) og straffes som hovedregel med bot; advarsel kan gis ved sterk avhengighet etter langvarig misbruk.

Offentlig kilde · Rigsadvokaten (Justitsministeriet), 1. april 2026

«I øvrigt straffes besiddelse af mindre mængder euforiserende stoffer til eget forbrug som det helt klare udgangspunkt med bøde»
Les kilden
FinlandStraffbartPoliisi (Finlands politi)

Bruk og besittelse av en liten mengde narkotika til eget bruk er straffbart (huumausaineen käyttörikos) med bot eller fengsel inntil seks måneder; påtale kan unnlates i bagatellsaker eller når personen har søkt behandling.

Offentlig kilde · Poliisi (Finlands politi)

«Huumausaineen käyttörikoksesta rangaistus on sakkoa tai enintään kuusi kuukautta vankeutta.»
Les kilden
NederlandStraffbartOpenbaar Ministerie, Aanwijzing Opiumwet (wetten.overheid.nl)

Besittelse av narkotika er straffbart etter Opiumwet. Etter påtalemyndighetens retningslinjer (Aanwijzing Opiumwet) etterforskes og påtales normalt ikke inntil 5 g cannabis eller én brukerdose (maks 0,5 g) harde stoffer til eget bruk.

Offentlig kilde · Openbaar Ministerie, Aanwijzing Opiumwet (wetten.overheid.nl), 1. mars 2015

«In beginsel wordt niet opgespoord en vervolgd ter zake van het aanwezig hebben van hoeveelheden tot en met 5 gram, de geringe hoeveelheid voor eigen gebruik.»
Les kilden
SverigeStraffbartSveriges riksdag

Både bruk og besittelse av narkotika er straffbart etter narkotikastrafflagen; ringa narkotikabrott straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Offentlig kilde · Sveriges riksdag

«innehar, brukar eller tar annan befattning med narkotika»
Les kilden

Kilder og rettelser

37 kilder. Sist endret 24. oktober 2026.

Meld fra om feil

Ser du noe som ikke stemmer på denne siden?

Bare hvis du vil ha svar. Vi bruker den ikke til noe annet.

Følg med RSS ›

Siter denne siden

Debatteket (2026). Bør bruk og besittelse av narkotika avkriminaliseres? Hentet 21. november 2026.

Flere spørsmål om helse ›