Hopp til innhold
Skole og oppvekst

Bør skolen bruke mindre skjerm og digitale verktøy?

Norsk skole har siden 2000-tallet tatt i bruk nettbrett, PC-er og digitale læremidler i stadig flere fag og klassetrinn. Debatten gjelder hvor stor plass skjermen skal ha i undervisningen, hva forskningen sier om læring, og hvem som skal avgjøre det.

Sist endret 18. oktober 2026 · 32 kilderKilder og rettelser ›

Hva bøkene svarer

3 bøker

Ja2 bøker

  • Omslag: De digitale prøvekaninene

    De digitale prøvekaninene

    Gaute Brochmann · 2020

    Mener nettbrett bør være et supplement til de tradisjonelle læremidlene i skolen, ikke en erstatning.

    Intervju i Boktips (Cappelen Damm), 13. august 2020 · Les kilden

  • Omslag: Skjerm barna

    Skjerm barna

    Maja Lunde · 2024

    Mener barn trenger mindre skjerm både hjemme og på skolen, og vil lovfeste et forbud mot private digitale enheter i skolen.

    Intervju i Dagbladet, 7. august 2024 · Les kilden

Nei

Ingen bok på Nei ennå

Verken ja eller nei1 bok

  • Omslag: Logg på!

    Logg på!

    Elisabeth Palmgren (red.) og Torgeir Waterhouse (red.) · 2025

    Mener skjermdebatten har vært ensidig og polarisert, og at spørsmålet heller er hva barn og unge trenger for å lære i et digitalt samfunn.

    Forlagets egen omtale · Bonnier Norsk Forlag (pressemelding, NTB), 19. mai 2025 · Les kilden

Hva de er uenige om

  1. Viser forskningen at skjerm i skolen svekker læringen?

    Svarer ja

    De digitale prøvekaninene · Brochmann: Ja

    Mener forskningen på nettbrett i skolen er nesten utelukkende negativ.

    Svaret er dokumentert slik

    Omslag: De digitale prøvekaninene
    De digitale prøvekaninenesvarer Ja på: Viser forskningen at skjerm i skolen svekker læringen?
    Intervju i Dagbladet16. september 2020
    «Forskningen er forbløffende enig: Den er nesten utelukkende negativ, sier han.»
    Les kilden ↗

    Svarer nei

    Logg på! · Palmgren (red.) og Waterhouse (red.): Nei

    Mener forskningen er langt fra entydig på at skjerm er dårlig for læring.

    Svaret er dokumentert slik

    Omslag: Logg på!
    Logg på!svarer Nei på: Viser forskningen at skjerm i skolen svekker læringen?
    Intervju i Altinget29. juni 2026
    «Ja det finnes forskning som viser at man leser bedre på papir, men vi har også undersøkelser som viser at barn som bruker teknologi mellom en og fem timer»
    Les kilden ↗

Hva Stortinget har stemt over

Representantforslag ·

Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen

Forslag fra KrF: Forslag nr. 6 på vegne av KrF.Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven, slik at loven slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen…Ikke vedtatt4–97ForMDGKrFMotApFrPHRSpSVVPF
9 innlegg i debatten

Debatten i salen

23. april 2024 · 9 hovedinnlegg, 1 med setning om stemmen · Stortingets referat · Foto: Stortinget

  1. Elise Waagen Arbeiderpartiet

    422 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt

    1. Det er en samstemt komité som understreker i innstillingen at det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler i skolen. Digitaliseringen i norsk skole har gått raskt, og i grunnskolen har nesten hver eneste elev en digital enhet som man enten bare har på skolen, eller også får sendt med seg hjem.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Det er en samstemt komité som understreker lærernes metodefrihet om at det er læreren som skal kunne velge det læremiddelet som gir mest læring. Jeg vil nå gå over til Arbeiderpartiets innledning i saken, men jeg vil understreke at jeg er glad vi har hatt en god behandling i komiteen, og at forslagsstillerne har reist denne saken.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Norge er på topp i OECD når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Jeg er glad for at vi har en regjering som har satt dette på dagsorden nettopp for å løfte læringen og trivselen i skolen. Det er et problem når digitaliseringen har gått så langt at man for enkelte klasser ikke nødvendigvis har lærebøker, men kun får utlevert digitale enheter. Det er ikke en reell metodefrihet for lærerne da man blir henstilt til å bruke det man har tilgjengelig.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Det er grunnleggende bekymringsfullt når vi ser resultatene av PISA- og PIRLS-undersøkelsene, der vi gjør det dårligst på leseglede av alle de 65 landene som deltok. Det burde det ikke være grunn til. Vi burde ha de beste forutsetninger for å kunne ha elever som scorer på topp i verden.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Nettopp derfor er jeg så glad for at vi har en regjering som har tatt initiativ til å få en riktig balanse mellom skjerm og bøker i skolen. Denne regjeringen har styrket midlene til trykte lærebøker, selv om det egentlig er skoleeiers ansvar. Vi har styrket pengene til Nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter og skolebibliotekene, og om ikke så lenge kommer det en ny leselyststrategi. Det er helt nødvendig når vi nå ser hvordan det står til i norsk skole.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Jeg er glad for at vi i dag har en innstilling som viser at vi får flertall for en sterk oppfordring og henstilling til at kommunene må ha trygge filtre på enhetene man gir til sine unger. Kripos har utformet et filter, og selv om det ikke er noen garanti, burde det i hvert fall være et minimum når vi nå gir enheter til våre unger, å sørge for at de er trygge. Derfor er det bra at dette forslaget får flertall i salen i dag, i tillegg til en henstilling om personvern for ungene våre.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  2. Himanshu Gulati Fremskrittspartiet

    371 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt

    1. Jeg vil først berømme forslagsstillerne for at de tar opp en viktig problemstilling. Digitale virkemidler er et tegn på samfunnets framgang og kan gi både store muligheter og fortrinn. Samtidig er det viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Bruk av fysiske skolebøker er viktig for barns evne til å lese og ikke minst for forholdet til andre virkemidler enn digitale skjermer, for digitale virkemidler dominerer så mye av livene våre på andre områder enn i skolen. Fremskrittspartiet har også tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker i noen tilfeller kan være medvirkende til økt skjermbruk i skolen. Det mener vi i så fall er feil grunn til å øke bruken av digitale virkemidler i skolen.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert tilnærming til dette spørsmålet. Vi må være varsomme med radikale omlegginger i komplekse systemer, som skolen. Den siste PISA-målingen viste et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag. Det er nok en rekke sammensatte årsaker til dette, men økt bruk – eller kanskje viktigere: feil bruk – av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing trekkes fram som én av faktorene.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Tilgjengelig forskning viser at skolebøker fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene bedre. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, kan skolebøker gi mer fokuserte og uavbrutte leseopplevelser. Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt når det blir brukt skolebøker – sammenliknet med digitale skjermer.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Det er også forskere som viser hvordan det å lese fra bøker er med på å øke elevenes leseforståelse og konsentrasjon. Poenget er at digitale virkemidler er positivt, men må brukes med pedagogisk begrunnelse, slik at de digitale virkemidlene ikke blir en distraksjon, men faktisk bidrar til økt læring. Brukt riktig er slike virkemidler veldig bra.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i tidligere forslag har vist til at det kan være fornuftig med en melding med en mer helhetlig og gjennomtenkt strategi for hvordan digitale virkemidler skal brukes, slik at vi bruker dem riktig og det ikke går ut over fokuseringen, konsentrasjonen og leseopplæringen i skolen. Vi mener fortsatt det vil være en god idé.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  3. Margret Hagerup Høyre

    503 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 8 avsnitt

    1. Jeg vil takke både forslagsstillerne og komiteen for godt arbeid i denne saken, en spennende og viktig sak.

    2. Det er bra at komiteen er samstemt om behovet for å styrke arbeidet med veiledning til barnehage- og skoleeiere om etterlevelse av personvernregelverket, men det er synd at regjeringspartiene ikke er tydeligere på behovet for et filter. Høyre mener – i likhet med forslagsstiller Kristelig Folkeparti – at dette bør innføres, og vi stiller spørsmål ved om det at det skal anbefales sterkt, er et tydelig nok signal og god nok handlingskraft. Kommunene har lenge etterspurt et bedre nasjonalt rammeverk fordi det er krevende å gå opp grensegangene alene.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Digitale enheter skaper utfordringer som må løses, og også muligheter vi må gripe. Som politiker bekymrer det meg at debatten om skolen i stor grad ser ut til å skulle løse mange av foreldres utfordringer på hjemmebane, og at den polariseres unødig. Skjermbrukutvalget har så langt konkludert med at det finnes lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det er forskjell på om en iPad brukes som en hammer, til å se på YouTube eller til å lese inn leseleksen.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser omformer undervisningen, få fram elevenes kreative sider og bidra til å fremme kritisk tenkning, selvregulert læring og variert undervisning. I læreplanene fra 2020 tydeliggjøres det at elevene ikke bare skal bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem, og lesing og skriving skal gjøres både analogt og digitalt.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Debatten om læring i skolen bør omhandle hvordan en etablerer differensierte undervisningsformer hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen, snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale læremidler i skolen. Vi mener at valg av læremidler må basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger av hva som best fremmer læring.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Høyre er enig med Skolelederforbundet i at det må være opp til skoleeier og -ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor mye trykte og digitale læremidler skolene har. Det kan imidlertid være en utfordring at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av læremidler. Det er den enkelte skoleeiers ansvar å prioritere, og det må være en klar plan for behov for læremidler, bruk av disse, og hvordan de innføres og tilgjengeliggjøres.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Videre ber vi, sammen med Kristelig Folkeparti, regjeringen om å legge fram en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen, både for lærerutdanningene og for videreutdanningen, slik at de har kompetanse til å ta i bruk et mangfold av læremidler.

    8. Høyre deler Skolelederforbundets syn når de skriver i sitt høringssvar at vi skal åpne dørene mot framtiden, ikke lukke dem. Det håper jeg ministeren og regjeringen er med på, og sørger for at barn og unge får et best mulig tilbud i norske klasserom i årene framover.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  4. Hege Bae Nyholt Rødt

    526 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 11 avsnitt

    1. «Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» skrev en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i en kronikk. Mangel på lærebøker har over tid ført til en praksis med klipp og lim og sekken full av løse ark. Og mellom krøllete ark, kladdebøker og gamle matpakker ligger iPaden, som for en del skoleeiere kan framstå som løsningen på nettopp mangel på lærebøker – ene og alene.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. iPad og andre skjermløsninger er læremidler på lik linje med andre, men det er bekymringsfullt at skjerm fortrenger bok. Vi skal ikke frykte den digitale utviklingen, digitale læremidler har vært og er til god hjelp og støtte for både elever og lærere, men det er all grunn til å være kritisk.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Vi i Norge er på OECD-toppen når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Mange elever rapporterer at de blir distrahert når de jobber på skjerm, og flere forskere har tatt til orde for at vi husker bedre når vi bruker penn og papir framfor tastatur og mus.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. I dag er Verdens bokdag, og det passer godt at vi har denne debatten i dag. Vi vet at trang kommuneøkonomi fører til at elever sitter med gamle, utdaterte klassesett. På en barneskole jeg vet om, hadde halve klassen fått nye bøker i samfunnsfag, mens den andre delen hadde lærebøker hvor det sto at ytterst til venstre var Rød Valgallianse. Det begynner å bli en stund siden jeg var med og oppløste det partiet.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. I møte med utdaterte og slitte bøker skjønner jeg godt at lærere velger digitale løsninger, men det er ikke godt nok. Digitale læremidler må være et valg, ikke en nødvendighet i mangel av oppdaterte og nok bøker. Derfor fremmer Rødt følgende forslag:

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. «Stortinget ber regjeringa føreslå ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025.»

    7. Vi mener også at det må være trygt for barna våre når de bruker digitale læremidler. Derfor har vi gått inn i flertallsmerknaden om at man anbefaler å følge opp filtre.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Ned en trapp på Gamlebyen skole ligger det en helt annen verden. Der er hyllene fylt av bøker, det er myke stoler og puter som innbyr til å krølle seg sammen, mens Albert, Fantorangen og Alveprinsen ser ned på deg. Elisabeth og hennes team av bibliotekassistenter sørger for at det er hyggelig å være der, og at bokhyllene inneholder bøker som frister. Her er det både klassikere som de fleste av oss har lest, og helt nye bøker som ingen av oss har åpnet permene på.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    9. Dessverre er ikke alle landets skoleelever like heldige som elevene på Gamlebyen skole. Vi har lyttet til Norsk Bibliotekforening, Aksjon skolebibliotek og NFFO, og alle peker på at dagens tilbud er svært varierende, og at formålet i forskriften ikke er tydelig nok. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til økning, og jeg er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek vil spille en avgjørende rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen i skolen. Derfor har vi også fremmet følgende forslag:

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    10. «Stortinget ber regjeringa føreslå ei betydeleg auke i middel til skulebiblioteka i statsbudsjettet for 2025 for å styrka trykte bøker sin plass i opplæringa.»

    11. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

  5. Marit Knutsdatter Strand Senterpartiet

    342 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt

    1. Digitalisering og teknologi har definitivt kommet for å bli. Samtidig har vi tydelig kunnskap om hva fysiske læremidler betyr for læring. De digitale verktøyene, som i økende grad inkluderer kunstig intelligens, brukes bedre om vi har lært hva og hvordan vi løser ulike oppgaver, før vi tyr til digitale og teknologiske hjelpemidler som gjør at vi kan løse dem raskere eller automatisk.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Lesing og leseferdighet er i høyeste grad en veldig viktig problemstilling i denne sammenhengen, hvor det bl.a. er grunn til bekymring for hvor mye små barn leser, og hvor mye barn leser sammen med foreldrene sine. Vi vet også at det er viktig å bli introdusert for lesing og leseglede tidlig, og at det bidrar til en god og sunn utvikling av fantasi, interesse og nysgjerrighet hos barn og unge.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Forslagsstillerne er opptatt av ulike problemstillinger i dette Dokument 8-forslaget. Jeg nevner bl.a. læremidler, skolebibliotek og filter for å filtrere hva som kommer på skjermene til elevene i norsk skole. Regjeringen er så i aller høyeste grad i gang med å ta tak i disse problemstillingene, noe jeg regner med at også saksordføreren vil komme inn på. Vi venter nå med spenning både på stortingsmeldingen om trygg, digital oppvekst, som ligger under Barne- og familiedepartementet, og selvsagt på digitaliseringsstrategien, som Digitaliseringsdepartementet holder i.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Her er det mange store, tunge, parallelle prosesser som også berører kunnskapsfeltet, men kunnskapsministeren er selvsagt vår statsråd, som holder i problemstillingene for elevene og norsk skole sin del.

    5. Stortinget legger i dag opp til vedtak knyttet til å styrke veiledningen for barnehage- og skoleeiere om å etterleve personvernregelverk for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger, og i tillegg anbefale å følge opp barnehage- og skoleeiers bruk av Kripos' blokkeringsfilter eller vurdere andre filtre. Det er dette det ligger an til flertall for i dag. Ellers vil jeg si at Senterpartiet ikke støtter det løse forslaget eller de andre forslagene som er fremmet, men vi ser fram til at regjeringen fortsatt gjør en god innsats på dette feltet og har dette i de tryggeste hender.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  6. Grete Wold Sosialistisk Venstreparti

    502 ordHele innlegget

    «SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget om at vi skal bestemme politisk hvilket læremiddel som er mer sentralt, som kom fra Kristelig Folkeparti i dag.»

    Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt

    1. Det er vel få saker om skole som har fått mer oppmerksomhet enn dette med skjerm i skolen og den utviklingen vi har vært med på de siste årene. Ofte blir diskusjonene noe unyanserte, og de blir lett preget av et ja eller nei til skjerm i skolen. Det er viktig at denne debatten tas med innestemme, og at vi baserer oss på fakta, på erfaringer og på den virkeligheten vi lever i.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Vi har blitt et høyst digitalt samfunn, kanskje også litt mer enn vi har godt av. Det er derfor ikke vanskelig å møte forslagstillerne på ønsket om en økt satsing på bøker i skolen. Uansett hva vi måtte mene om skjermen, er det helt nødvendig at lærerne har gode læremidler tilgjengelig. Vi trenger fortsatt boka. Vi trenger å få opp leselyst og leseevne og fortsatt klare å konsentrere oss om lengre tekster. Våre elever nå er framtidens studenter, og de må kunne tilegne seg ferdigheter som trengs.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. For å få til en bedring her må skolebibliotekene framheves. Det er hevet over enhver tvil at et godt bibliotek på skolen som er lett tilgjengelig og har gode lokaler, godt utvalg og ikke minst en kvalifisert bibliotekar, er gull verdt for å sikre at barn og unge skal bli glad i å lese. I tillegg har det selvsagt en sosial gevinst.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Læreren er nøkkelpersonen i skolen. En kvalifisert lærer som har det teamet og de støttefunksjonene hen trenger rundt seg, er nettopp den løsningen vi ser etter. Læreren kjenner sine elever, kjenner fagstoffet og har en utdannelse som sikrer at valg av læremiddel og metode kan og må tas i samspillet mellom elev og lærer.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Den digitale utviklingen har gått fort, og raskere enn vi har klart å henge med, men det betyr ikke at motstand mot å følge utviklingen vil gjøre det bedre. Tvert imot er det nettopp økt kunnskap, økte ferdigheter og det å sette læreren og skolelederen i stand til å ta disse valgene som sikrer en adekvat opplæring – en opplæring som ruster elevene til å håndtere en digital verden, men også har med seg grunnleggende ferdigheter i språk og matematikk, Noe kan kun læres i trykte bøker, annet kun på en digital enhet. Det ene kan ikke gis forrang. Utdanningsforbundet skriver i sitt høringsinnspill: «Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig.» Læreren vil ha en kombinasjon, en miks av analoge og digitale læremidler. Læreren vil ha metodeansvar og bestemme hvilke læremidler som egner seg best.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Til slutt: Det er mye som må reguleres i dette markedet. Det å sikre filtre som skjermer barna våre mot skadelig innhold, er vi selvsagt enige om, og at personvernregelverket skal sikres også for barna våre, er helt åpenbart. SV er glad for at de forslagene får flertall i dag. SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget om at vi skal bestemme politisk hvilket læremiddel som er mer sentralt, som kom fra Kristelig Folkeparti i dag.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  7. Lan Marie Nguyen Berg Miljøpartiet De Grønne

    427 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt

    1. Jeg vil først takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette forslaget og statsråden for det viktige arbeidet som statsråden har gjort på dette feltet de siste månedene. Det er bra, men vi må gjøre mer. Vi er, i likhet med Kristelig Folkeparti, bekymret for at digitaliseringen i skolen har løpt løpsk, selv om intensjonene har vært gode. Barna våre er rett og slett blitt et eksperiment, og det kan vi ikke fortsette med.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Vi vet at mange foreldre sliter med å sette grenser for barna når iPaden blir med hjem i skolesekken. Det er vanskelig å vite hva de ser på YouTube, eller hva de googler. En foreldreundersøkelse gjort av Climbr viste at det ved nesten alle skoler var mulig for barn å få opp skadelig innhold som vold, porno, selvmord og dyremishandling. Det er sjokkerende, og vi kan ikke ha det sånn.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Jeg er glad for at det i dag blir flertall for sterkt å oppfordre alle skoleeiere til å bruke Kripos' overgrepsfilter. Det er utrolig at så mange som en av tre kommuner ikke benytter seg av det, og det bør ikke være valgfritt. Det kan ikke være slik at det er ren bingo om barn får tilgang til skadelig innhold på skjermene sine eller ikke. Dette forslaget handler om trygghet, og en garanti for denne tryggheten er et filter.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Miljøpartiet De Grønne er også glad for at en enstemmig komité går inn for å styrke veiledningen til barnehage- og skoleeiere for å hindre misbruk av barns personopplysninger. Vi vet at dette skjer i stort omfang, og at data brukes til å skreddersy reklame rettet mot barn og unge. Det betyr at jenter kan få opp reklame for slankepiller eller kosmetisk kirurgi, og det kan bidra til å forsterke et usunt kroppspress.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Dette er en start, men vi kan og bør gjøre mer. Det må stilles krav til leverandørene, slik at enhetene leveres med filtre mot skadelig innhold, og det kan ikke være opp til kommunene alene. Jeg mener at kommunene bør pålegges blokkeringsfilter. Tilsynet må styrkes, slik at loven som beskytter barn mot reklame, håndheves bedre. Inntil dette er på plass, mener vi at praksisen med hjemsending av digitale enheter må avsluttes.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Ett år er langt i et barns liv, og vi kan ikke vente på flere utredninger før vi tar grep. Derfor stemmer Miljøpartiet De Grønne i dag for et krav om Kripos' blokkeringsfilter, for en forpliktende plan for opplæring av lærere, for mer midler til lærebøker og til skolebibliotek og for at trykte læremidler skal være det sentrale læremiddelet i skolen.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
  8. Kjell Ingolf Ropstad Kristelig Folkeparti

    567 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 8 avsnitt

    1. Først vil jeg takke komiteen for både en god innstilling og gode innlegg. Jeg er stort sett enig i det meste som blir sagt.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Som nevnt er det verdens bokdag i dag. Jeg synes det er litt fint at vi har denne debatten parallelt med det, selv om tallene som kom fram i dag, er ganske bekymringsfulle. I 2017 leste 93 pst. av foreldrene for barn under 10 år. I 2021, som er sammenligningsåret, var det bare 75 pst. som leste for ungene sine. Det er en trend i samfunnet som jeg synes er bekymringsfull.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Grunnen til det er at det påvirker både forståelse og ordforråd, men også læring i senere instans. Derfor har Kristelig Folkeparti, da vi fremmet dette forslaget, bygd forslaget på tydelig forskning og den kunnskapen vi har, som viser veldig tydelig at for mye bruk av skjerm, spesielt til langlesing, påvirker muligheten for å lære og resultatene. Som flere har vært inne på, har vi dessverre hatt en nedgang i resultatene i PISA-undersøkelsen på både matte, naturfag og lesing, noe som er ganske dramatisk, og som er dårligst i Norden.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    4. Kan jeg stå her og si at det er på grunn av økt skjermbruk? Nei, jeg kan ikke si det eksplisitt, men tallene fra PISA er veldig tydelige på at det er en sammenheng mellom mye skjermbruk og dårlige resultater. De landene som bruker mindre skjerm, får bedre resultat. Jeg skal ikke trekke konklusjonen fullt ut, men det er ingen tvil om at det i alle fall i en del sammenhenger er viktig at man har lærebok. Det er, som mange har vært inne på, mange skoler som dessverre ikke har muligheten til å velge mellom skjerm og lærebøker. Det er det dette forslaget handler om – det handler om en kraftig økning i midler til trykte læremidler.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Jeg kan ikke unngå å ta en liten sving innom min gode kollega Abid Raja, for Venstres søsterparti har skolestatsråden i Sverige, og de har gått tydelig inn for å bytte ut skjerm med perm. Hvert år skal de bruke en halv milliard kroner. Sammen med Kristdemokraterna og Moderaterna mener de det er et stort behov for å få en økning i trykte lærebøker, fordi det er klokt, fordi forskningen viser det, og fordi kunnskapen viser det. Så til min gode medkollega: Et kunnskapsparti skal bygge på den kunnskapen.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. Styrking av både lærebøker og skolebibliotek er viktig med tanke på den lesingen som jeg var inne på i starten – det handler om å ha både gode bøker og tilrettelagte bibliotek, men også å ha ansatte som kan hjelpe ungene med å finne de gode bøkene og skape leseglede og leselyst.

    7. For å hoppe raskt inn på filter og personvern er jeg veldig glad for at komiteen tar noen skritt i riktig retning. Når det gjelder digital trygghet, er jeg også veldig spent på den meldinga som er blitt nevnt, og som forhåpentligvis kommer i høst, der regjeringa varsler gode tiltak når det gjelder regulering på sosiale medier. Jeg vil bare understreke at når det gjelder filter, gjorde en tidligere kunnskapsminister en god jobb med å skape en veileder. Men tallene viser at den ikke blir brukt nok. Derfor må et forbud til. Sammen med slike tiltak må vi ha opplæring av ungene for at de lærer å håndtere det på en god måte.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Med tar jeg opp forslaget som Kristelig Folkeparti har i saken.

  9. Abid Raja Venstre

    503 ordHele innlegget

    Første setning i hvert avsnitt · 9 avsnitt

    1. Opplæringsloven er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden og framtiden. Da blir det store spørsmålet om dette forslaget bidrar til å gjøre nettopp det. Hvis vi skal lykkes med å sørge for at skolen åpner dørene mot verden og framtiden, må skolen også reflektere det samfunnet elevene er en del av. Det livet og arbeidslivet elevene møter, er ikke utelukkende basert på trykte bøker og fysiske læremidler.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    2. Vi i Venstre har stor sympati for at forslagsstillerne er opptatt av skolebibliotekene og bekymrer seg for elevenes læring, men vi er også bekymret for at debatten rundt digitale hjelpemidler i skolen blir polarisert, litt svart-hvit. Den blir litt tabloidisert og føres gjerne av oss politikere på en måte som antagelig ikke kommer verken elever, lærere, skolen, arbeidslivet eller framtiden til gode.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    3. Vi i Venstre er bekymret for en polarisert debatt som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt man skal bruke det som omtales med samlebetegnelsen «skjerm i skolen», og som en konsekvens av det utgangspunktet skal det hoppes til konklusjoner kanskje uten at man lener seg på den kunnskapen vi har om hvilken rolle digitale hjelpemidler allerede har i skolen og ikke minst kan ha i skolen i framtiden.

    4. Jeg vil kanskje si at det også inkluderer statsråden, som innimellom har kommet med utspill om dette der man nærmest resolutt sier at man skal redde skolen gjennom å håndheve mobilforbudet. Samtidig vet vi at det er en del fagfolk som jobber med hvordan man kan bruke digitale læremidler i skolen, hvordan de kan være en del av undervisningen når de også er et forstyrrende element og således som en konsekvens ikke hører hjemme i undervisningen.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    5. Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes lite forskning om bruk av ulike digitale hjelpemidler, og mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, sted, tid og rom. Som representanten Hagerup sa, er det f.eks. forskjell på om en iPad brukes til å se på YouTube eller til å lese inn en leselekse.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    6. I likhet med Kristelig Folkeparti heier vi i Venstre fram skolebibliotek og valgfrihet i læremidler som er tilpasset fag, den enkelte elev og læringsmålet som ligger foran barn og unge. Slutningen om at vi skal hoppe til en forenklet løsning der den såkalte skjermen skal få skylden for det meste som er galt i norsk skole, der fagfolkene i skolen skal være fratatt friheten til å planlegge og gjennomføre undervisningen i klasserommet, og der klasseledelsen dermed også blir detaljstyrt fra denne talerstolen på Stortinget, er vi i Venstre derimot ikke med på.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    7. Jeg hadde en fin prat med en skoleleder for en tid tilbake. Han sa det fint: Vi går rundt med verdens beste maskin i lomma, med enormt potensial, og så har man resolutt bestemt seg for at det er et stort problem.

      Hele avsnittetLukk avsnittet
    8. Derfor mener Venstre at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og vi har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring.

    9. Jeg tar opp de forslag Venstre er en del av.

Hele saken på Debatteket ›

Kilde: Stortinget (data.stortinget.no), Norsk lisens for offentlige data.

Hva partiprogrammene sier

Partiprogrammene 2025–2029, ordrett.

Hva landene har valgt

8 land · kontrollert 30. september 2026

NorgeAnbefalingUtdanningsdirektoratet

Siden februar 2024 anbefaler Utdanningsdirektoratet, uten lovkrav, at skolene strengt regulerer elevenes private mobiler, smartklokker og andre private digitale enheter i undervisningen på alle trinn og i friminuttene i grunnskolen; skolens egne digitale verktøy omfattes ikke.

Offentlig kilde · Utdanningsdirektoratet, 16. september 2026

«Udir anbefaler at skolene regulerer elevenes tilgang til og bruk av private digitale enheter, som mobiltelefoner, smartklokker og KI-briller, gjennom skolereglene.»
Les kilden
NederlandAnbefalingRijksoverheid

Nasjonal retningslinje avtalt mellom departementet og skolesektoren, ikke lov: siden 1. januar 2024 skal mobiler, nettbrett og smartklokker ikke brukes i klasserommet i videregående, og fra skoleåret 2024–25 heller ikke i barneskolen, med unntak når enheten trengs i undervisningen eller av medisinske grunner.

Offentlig kilde · Rijksoverheid

«Sinds 1 januari 2024 is het gebruik van mobiele telefoons niet meer toegestaan op middelbare scholen.»
Les kilden
FinlandLovFinlex (perusopetuslaki)

Siden 1. august 2025 sier grunnskoleloven at elever ikke kan bruke telefon eller annen mobil enhet i timene, unntatt til læring med lærerens tillatelse eller til helseformål, og skolene må fastsette i ordensreglene hvor enhetene oppbevares ellers i skoledagen; skolens egne digitale læremidler og videregående er ikke omfattet.

Offentlig kilde · Finlex (perusopetuslaki)

«Oppilas ei saa käyttää puhelinta tai muuta mobiililaitetta oppitunnin aikana lukuun ottamatta niiden käyttöä opettajan luvalla oppimistarkoitukseen»
Les kilden
FrankrikeLovMinistère de l'Éducation nationale (éduscol)

Lov nr. 2018-698 forbyr elevers bruk av mobiltelefon og tilkoblede enheter i barne- og ungdomsskoler (écoles og collèges) med unntak fastsatt i skolens reglement; fra skoleåret 2025–26 skal alle offentlige collèges samle inn telefonene («portable en pause»), og ifølge departementets veileder fra august 2026 er lovforbudet utvidet til videregående (lycées).

Offentlig kilde · Ministère de l'Éducation nationale (éduscol), 1. august 2026

«pose désormais le principe de l'interdiction de l'utilisation d'un téléphone portable, ou de tout autre équipement terminal de communications électroniques, par les élèves dans l'ensemble des écoles, collèges et lycées»
Les kilden
SverigeLovSkolverket

Fra 1. august 2026 krever skollagen at elevenes mobiltelefoner samles inn ved skoledagens start og leveres tilbake ved slutt i grunnskolen, førskoleklassen og fritidshjem (ikke gymnaset), med unntak for elever som trenger mobilen som støtte; siden 1. juli 2024 gir loven dessuten elever rett til lærebøker og andre læremidler uten kostnad.

Offentlig kilde · Skolverket, 17. juni 2026

«Från den 1 augusti 2026 ska skolan vara mobilfri i de obligatoriska skolformerna, fritidshemmet och öppen fritidsverksamhet.»
Les kilden
DanmarkLov foreslåttBørne- og Undervisningsministeriet

Ingen nasjonal regel i kraft: et bredt forlik fra 30. september 2025 skal lovfeste at skolestyrer vedtar en lokal mobilfri politikk for hele folkeskolen og fritidstilbud til og med 3. klasse, uten å omfatte skolens egne datamaskiner og nettbrett; lovforslaget (L 130) falt bort etter førstebehandling i mars 2026, og regjeringen har varslet at det fremmes på nytt.

Offentlig kilde · Børne- og Undervisningsministeriet, 30. september 2025

«der skal indføres lovkrav om, at skolebestyrelser, fritidshjemmenes forældrebestyrelser og ungdomsskolebestyrelser skal fastsætte en lokal politik, der skal gøre folkeskoler og fritidstilbud mobilfrie»
Les kilden
StorbritanniaLovfestet veiledningDepartment for Education

Veiledning fra Department for Education sier at alle skoler i England som hovedregel skal være mobilfrie hele skoledagen, også i friminutt og lunsj, og det samme gjelder smartklokker; veiledningen var ikke-bindende fra februar 2024, ble skjerpet i januar 2026 og er lovfestet (statutory guidance) fra 29. juni 2026; skolens egne digitale verktøy omfattes ikke.

Offentlig kilde · Department for Education, 29. juni 2026

«All schools should be mobile phone-free environments by default; anything other than this should be by exception only.»
Les kilden
ItaliaRundskrivMinistero dell'Istruzione e del Merito

Departementsrundskriv nr. 3392 av 16. juni 2025 forbyr elever i videregående å bruke mobiltelefon i undervisningen og ellers i skoletiden fra skoleåret 2025–26, også til undervisningsformål, etter et tilsvarende rundskriv for grunnskolen i juli 2024; regelen er et rundskriv, ikke lov, og skolens egne digitale læremidler omfattes ikke.

Offentlig kilde · Ministero dell'Istruzione e del Merito, 16. juni 2025

«il divieto di utilizzo del telefono cellulare durante lo svolgimento dell’attività didattica e, più in generale, in orario scolastico»
Les kilden

Kilder og rettelser

32 kilder. Sist endret 18. oktober 2026.

Meld fra om feil

Ser du noe som ikke stemmer på denne siden?

Bare hvis du vil ha svar. Vi bruker den ikke til noe annet.

Følg med RSS ›

Siter denne siden

Debatteket (2026). Bør skolen bruke mindre skjerm og digitale verktøy? Hentet 20. november 2026.

Flere spørsmål om skole og oppvekst ›