
De digitale prøvekaninene
Gaute Brochmann · 2020
Mener nettbrett bør være et supplement til de tradisjonelle læremidlene i skolen, ikke en erstatning.
Intervju i Boktips (Cappelen Damm), 13. august 2020 · Les kilden
Norsk skole har siden 2000-tallet tatt i bruk nettbrett, PC-er og digitale læremidler i stadig flere fag og klassetrinn. Debatten gjelder hvor stor plass skjermen skal ha i undervisningen, hva forskningen sier om læring, og hvem som skal avgjøre det.
3 bøker
Ja2 bøker

Gaute Brochmann · 2020
Mener nettbrett bør være et supplement til de tradisjonelle læremidlene i skolen, ikke en erstatning.
Intervju i Boktips (Cappelen Damm), 13. august 2020 · Les kilden

Maja Lunde · 2024
Mener barn trenger mindre skjerm både hjemme og på skolen, og vil lovfeste et forbud mot private digitale enheter i skolen.
Intervju i Dagbladet, 7. august 2024 · Les kilden
Nei
Ingen bok på Nei ennå
Verken ja eller nei1 bok

Elisabeth Palmgren (red.) og Torgeir Waterhouse (red.) · 2025
Mener skjermdebatten har vært ensidig og polarisert, og at spørsmålet heller er hva barn og unge trenger for å lære i et digitalt samfunn.
Forlagets egen omtale · Bonnier Norsk Forlag (pressemelding, NTB), 19. mai 2025 · Les kilden
Svarer ja
De digitale prøvekaninene · Brochmann: Ja
Mener forskningen på nettbrett i skolen er nesten utelukkende negativ.
Svarer nei
Logg på! · Palmgren (red.) og Waterhouse (red.): Nei
Mener forskningen er langt fra entydig på at skjerm er dårlig for læring.
Representantforslag ·
Debatten i salen
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Det er en samstemt komité som understreker i innstillingen at det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler i skolen. Digitaliseringen i norsk skole har gått raskt, og i grunnskolen har nesten hver eneste elev en digital enhet som man enten bare har på skolen, eller også får sendt med seg hjem.
Det er en samstemt komité som understreker lærernes metodefrihet om at det er læreren som skal kunne velge det læremiddelet som gir mest læring. Jeg vil nå gå over til Arbeiderpartiets innledning i saken, men jeg vil understreke at jeg er glad vi har hatt en god behandling i komiteen, og at forslagsstillerne har reist denne saken.
Norge er på topp i OECD når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Jeg er glad for at vi har en regjering som har satt dette på dagsorden nettopp for å løfte læringen og trivselen i skolen. Det er et problem når digitaliseringen har gått så langt at man for enkelte klasser ikke nødvendigvis har lærebøker, men kun får utlevert digitale enheter. Det er ikke en reell metodefrihet for lærerne da man blir henstilt til å bruke det man har tilgjengelig.
Det er grunnleggende bekymringsfullt når vi ser resultatene av PISA- og PIRLS-undersøkelsene, der vi gjør det dårligst på leseglede av alle de 65 landene som deltok. Det burde det ikke være grunn til. Vi burde ha de beste forutsetninger for å kunne ha elever som scorer på topp i verden.
Nettopp derfor er jeg så glad for at vi har en regjering som har tatt initiativ til å få en riktig balanse mellom skjerm og bøker i skolen. Denne regjeringen har styrket midlene til trykte lærebøker, selv om det egentlig er skoleeiers ansvar. Vi har styrket pengene til Nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter og skolebibliotekene, og om ikke så lenge kommer det en ny leselyststrategi. Det er helt nødvendig når vi nå ser hvordan det står til i norsk skole.
Jeg er glad for at vi i dag har en innstilling som viser at vi får flertall for en sterk oppfordring og henstilling til at kommunene må ha trygge filtre på enhetene man gir til sine unger. Kripos har utformet et filter, og selv om det ikke er noen garanti, burde det i hvert fall være et minimum når vi nå gir enheter til våre unger, å sørge for at de er trygge. Derfor er det bra at dette forslaget får flertall i salen i dag, i tillegg til en henstilling om personvern for ungene våre.
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Jeg vil først berømme forslagsstillerne for at de tar opp en viktig problemstilling. Digitale virkemidler er et tegn på samfunnets framgang og kan gi både store muligheter og fortrinn. Samtidig er det viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Bruk av fysiske skolebøker er viktig for barns evne til å lese og ikke minst for forholdet til andre virkemidler enn digitale skjermer, for digitale virkemidler dominerer så mye av livene våre på andre områder enn i skolen. Fremskrittspartiet har også tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker i noen tilfeller kan være medvirkende til økt skjermbruk i skolen. Det mener vi i så fall er feil grunn til å øke bruken av digitale virkemidler i skolen.
Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert tilnærming til dette spørsmålet. Vi må være varsomme med radikale omlegginger i komplekse systemer, som skolen. Den siste PISA-målingen viste et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag. Det er nok en rekke sammensatte årsaker til dette, men økt bruk – eller kanskje viktigere: feil bruk – av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing trekkes fram som én av faktorene.
Tilgjengelig forskning viser at skolebøker fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene bedre. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, kan skolebøker gi mer fokuserte og uavbrutte leseopplevelser. Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt når det blir brukt skolebøker – sammenliknet med digitale skjermer.
Det er også forskere som viser hvordan det å lese fra bøker er med på å øke elevenes leseforståelse og konsentrasjon. Poenget er at digitale virkemidler er positivt, men må brukes med pedagogisk begrunnelse, slik at de digitale virkemidlene ikke blir en distraksjon, men faktisk bidrar til økt læring. Brukt riktig er slike virkemidler veldig bra.
Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i tidligere forslag har vist til at det kan være fornuftig med en melding med en mer helhetlig og gjennomtenkt strategi for hvordan digitale virkemidler skal brukes, slik at vi bruker dem riktig og det ikke går ut over fokuseringen, konsentrasjonen og leseopplæringen i skolen. Vi mener fortsatt det vil være en god idé.
Første setning i hvert avsnitt · 8 avsnitt
Jeg vil takke både forslagsstillerne og komiteen for godt arbeid i denne saken, en spennende og viktig sak.
Det er bra at komiteen er samstemt om behovet for å styrke arbeidet med veiledning til barnehage- og skoleeiere om etterlevelse av personvernregelverket, men det er synd at regjeringspartiene ikke er tydeligere på behovet for et filter. Høyre mener – i likhet med forslagsstiller Kristelig Folkeparti – at dette bør innføres, og vi stiller spørsmål ved om det at det skal anbefales sterkt, er et tydelig nok signal og god nok handlingskraft. Kommunene har lenge etterspurt et bedre nasjonalt rammeverk fordi det er krevende å gå opp grensegangene alene.
Digitale enheter skaper utfordringer som må løses, og også muligheter vi må gripe. Som politiker bekymrer det meg at debatten om skolen i stor grad ser ut til å skulle løse mange av foreldres utfordringer på hjemmebane, og at den polariseres unødig. Skjermbrukutvalget har så langt konkludert med at det finnes lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det er forskjell på om en iPad brukes som en hammer, til å se på YouTube eller til å lese inn leseleksen.
På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser omformer undervisningen, få fram elevenes kreative sider og bidra til å fremme kritisk tenkning, selvregulert læring og variert undervisning. I læreplanene fra 2020 tydeliggjøres det at elevene ikke bare skal bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem, og lesing og skriving skal gjøres både analogt og digitalt.
Debatten om læring i skolen bør omhandle hvordan en etablerer differensierte undervisningsformer hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen, snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale læremidler i skolen. Vi mener at valg av læremidler må basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger av hva som best fremmer læring.
Høyre er enig med Skolelederforbundet i at det må være opp til skoleeier og -ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor mye trykte og digitale læremidler skolene har. Det kan imidlertid være en utfordring at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av læremidler. Det er den enkelte skoleeiers ansvar å prioritere, og det må være en klar plan for behov for læremidler, bruk av disse, og hvordan de innføres og tilgjengeliggjøres.
Videre ber vi, sammen med Kristelig Folkeparti, regjeringen om å legge fram en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen, både for lærerutdanningene og for videreutdanningen, slik at de har kompetanse til å ta i bruk et mangfold av læremidler.
Høyre deler Skolelederforbundets syn når de skriver i sitt høringssvar at vi skal åpne dørene mot framtiden, ikke lukke dem. Det håper jeg ministeren og regjeringen er med på, og sørger for at barn og unge får et best mulig tilbud i norske klasserom i årene framover.
Første setning i hvert avsnitt · 11 avsnitt
«Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» skrev en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i en kronikk. Mangel på lærebøker har over tid ført til en praksis med klipp og lim og sekken full av løse ark. Og mellom krøllete ark, kladdebøker og gamle matpakker ligger iPaden, som for en del skoleeiere kan framstå som løsningen på nettopp mangel på lærebøker – ene og alene.
iPad og andre skjermløsninger er læremidler på lik linje med andre, men det er bekymringsfullt at skjerm fortrenger bok. Vi skal ikke frykte den digitale utviklingen, digitale læremidler har vært og er til god hjelp og støtte for både elever og lærere, men det er all grunn til å være kritisk.
Vi i Norge er på OECD-toppen når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Mange elever rapporterer at de blir distrahert når de jobber på skjerm, og flere forskere har tatt til orde for at vi husker bedre når vi bruker penn og papir framfor tastatur og mus.
I dag er Verdens bokdag, og det passer godt at vi har denne debatten i dag. Vi vet at trang kommuneøkonomi fører til at elever sitter med gamle, utdaterte klassesett. På en barneskole jeg vet om, hadde halve klassen fått nye bøker i samfunnsfag, mens den andre delen hadde lærebøker hvor det sto at ytterst til venstre var Rød Valgallianse. Det begynner å bli en stund siden jeg var med og oppløste det partiet.
I møte med utdaterte og slitte bøker skjønner jeg godt at lærere velger digitale løsninger, men det er ikke godt nok. Digitale læremidler må være et valg, ikke en nødvendighet i mangel av oppdaterte og nok bøker. Derfor fremmer Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa føreslå ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025.»
Vi mener også at det må være trygt for barna våre når de bruker digitale læremidler. Derfor har vi gått inn i flertallsmerknaden om at man anbefaler å følge opp filtre.
Ned en trapp på Gamlebyen skole ligger det en helt annen verden. Der er hyllene fylt av bøker, det er myke stoler og puter som innbyr til å krølle seg sammen, mens Albert, Fantorangen og Alveprinsen ser ned på deg. Elisabeth og hennes team av bibliotekassistenter sørger for at det er hyggelig å være der, og at bokhyllene inneholder bøker som frister. Her er det både klassikere som de fleste av oss har lest, og helt nye bøker som ingen av oss har åpnet permene på.
Dessverre er ikke alle landets skoleelever like heldige som elevene på Gamlebyen skole. Vi har lyttet til Norsk Bibliotekforening, Aksjon skolebibliotek og NFFO, og alle peker på at dagens tilbud er svært varierende, og at formålet i forskriften ikke er tydelig nok. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til økning, og jeg er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek vil spille en avgjørende rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen i skolen. Derfor har vi også fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa føreslå ei betydeleg auke i middel til skulebiblioteka i statsbudsjettet for 2025 for å styrka trykte bøker sin plass i opplæringa.»
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Første setning i hvert avsnitt · 5 avsnitt
Digitalisering og teknologi har definitivt kommet for å bli. Samtidig har vi tydelig kunnskap om hva fysiske læremidler betyr for læring. De digitale verktøyene, som i økende grad inkluderer kunstig intelligens, brukes bedre om vi har lært hva og hvordan vi løser ulike oppgaver, før vi tyr til digitale og teknologiske hjelpemidler som gjør at vi kan løse dem raskere eller automatisk.
Lesing og leseferdighet er i høyeste grad en veldig viktig problemstilling i denne sammenhengen, hvor det bl.a. er grunn til bekymring for hvor mye små barn leser, og hvor mye barn leser sammen med foreldrene sine. Vi vet også at det er viktig å bli introdusert for lesing og leseglede tidlig, og at det bidrar til en god og sunn utvikling av fantasi, interesse og nysgjerrighet hos barn og unge.
Forslagsstillerne er opptatt av ulike problemstillinger i dette Dokument 8-forslaget. Jeg nevner bl.a. læremidler, skolebibliotek og filter for å filtrere hva som kommer på skjermene til elevene i norsk skole. Regjeringen er så i aller høyeste grad i gang med å ta tak i disse problemstillingene, noe jeg regner med at også saksordføreren vil komme inn på. Vi venter nå med spenning både på stortingsmeldingen om trygg, digital oppvekst, som ligger under Barne- og familiedepartementet, og selvsagt på digitaliseringsstrategien, som Digitaliseringsdepartementet holder i.
Her er det mange store, tunge, parallelle prosesser som også berører kunnskapsfeltet, men kunnskapsministeren er selvsagt vår statsråd, som holder i problemstillingene for elevene og norsk skole sin del.
Stortinget legger i dag opp til vedtak knyttet til å styrke veiledningen for barnehage- og skoleeiere om å etterleve personvernregelverk for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger, og i tillegg anbefale å følge opp barnehage- og skoleeiers bruk av Kripos' blokkeringsfilter eller vurdere andre filtre. Det er dette det ligger an til flertall for i dag. Ellers vil jeg si at Senterpartiet ikke støtter det løse forslaget eller de andre forslagene som er fremmet, men vi ser fram til at regjeringen fortsatt gjør en god innsats på dette feltet og har dette i de tryggeste hender.
«SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget om at vi skal bestemme politisk hvilket læremiddel som er mer sentralt, som kom fra Kristelig Folkeparti i dag.»
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Det er vel få saker om skole som har fått mer oppmerksomhet enn dette med skjerm i skolen og den utviklingen vi har vært med på de siste årene. Ofte blir diskusjonene noe unyanserte, og de blir lett preget av et ja eller nei til skjerm i skolen. Det er viktig at denne debatten tas med innestemme, og at vi baserer oss på fakta, på erfaringer og på den virkeligheten vi lever i.
Vi har blitt et høyst digitalt samfunn, kanskje også litt mer enn vi har godt av. Det er derfor ikke vanskelig å møte forslagstillerne på ønsket om en økt satsing på bøker i skolen. Uansett hva vi måtte mene om skjermen, er det helt nødvendig at lærerne har gode læremidler tilgjengelig. Vi trenger fortsatt boka. Vi trenger å få opp leselyst og leseevne og fortsatt klare å konsentrere oss om lengre tekster. Våre elever nå er framtidens studenter, og de må kunne tilegne seg ferdigheter som trengs.
For å få til en bedring her må skolebibliotekene framheves. Det er hevet over enhver tvil at et godt bibliotek på skolen som er lett tilgjengelig og har gode lokaler, godt utvalg og ikke minst en kvalifisert bibliotekar, er gull verdt for å sikre at barn og unge skal bli glad i å lese. I tillegg har det selvsagt en sosial gevinst.
Læreren er nøkkelpersonen i skolen. En kvalifisert lærer som har det teamet og de støttefunksjonene hen trenger rundt seg, er nettopp den løsningen vi ser etter. Læreren kjenner sine elever, kjenner fagstoffet og har en utdannelse som sikrer at valg av læremiddel og metode kan og må tas i samspillet mellom elev og lærer.
Den digitale utviklingen har gått fort, og raskere enn vi har klart å henge med, men det betyr ikke at motstand mot å følge utviklingen vil gjøre det bedre. Tvert imot er det nettopp økt kunnskap, økte ferdigheter og det å sette læreren og skolelederen i stand til å ta disse valgene som sikrer en adekvat opplæring – en opplæring som ruster elevene til å håndtere en digital verden, men også har med seg grunnleggende ferdigheter i språk og matematikk, Noe kan kun læres i trykte bøker, annet kun på en digital enhet. Det ene kan ikke gis forrang. Utdanningsforbundet skriver i sitt høringsinnspill: «Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig.» Læreren vil ha en kombinasjon, en miks av analoge og digitale læremidler. Læreren vil ha metodeansvar og bestemme hvilke læremidler som egner seg best.
Til slutt: Det er mye som må reguleres i dette markedet. Det å sikre filtre som skjermer barna våre mot skadelig innhold, er vi selvsagt enige om, og at personvernregelverket skal sikres også for barna våre, er helt åpenbart. SV er glad for at de forslagene får flertall i dag. SV kommer ikke til å støtte det løse forslaget om at vi skal bestemme politisk hvilket læremiddel som er mer sentralt, som kom fra Kristelig Folkeparti i dag.
Første setning i hvert avsnitt · 6 avsnitt
Jeg vil først takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette forslaget og statsråden for det viktige arbeidet som statsråden har gjort på dette feltet de siste månedene. Det er bra, men vi må gjøre mer. Vi er, i likhet med Kristelig Folkeparti, bekymret for at digitaliseringen i skolen har løpt løpsk, selv om intensjonene har vært gode. Barna våre er rett og slett blitt et eksperiment, og det kan vi ikke fortsette med.
Vi vet at mange foreldre sliter med å sette grenser for barna når iPaden blir med hjem i skolesekken. Det er vanskelig å vite hva de ser på YouTube, eller hva de googler. En foreldreundersøkelse gjort av Climbr viste at det ved nesten alle skoler var mulig for barn å få opp skadelig innhold som vold, porno, selvmord og dyremishandling. Det er sjokkerende, og vi kan ikke ha det sånn.
Jeg er glad for at det i dag blir flertall for sterkt å oppfordre alle skoleeiere til å bruke Kripos' overgrepsfilter. Det er utrolig at så mange som en av tre kommuner ikke benytter seg av det, og det bør ikke være valgfritt. Det kan ikke være slik at det er ren bingo om barn får tilgang til skadelig innhold på skjermene sine eller ikke. Dette forslaget handler om trygghet, og en garanti for denne tryggheten er et filter.
Miljøpartiet De Grønne er også glad for at en enstemmig komité går inn for å styrke veiledningen til barnehage- og skoleeiere for å hindre misbruk av barns personopplysninger. Vi vet at dette skjer i stort omfang, og at data brukes til å skreddersy reklame rettet mot barn og unge. Det betyr at jenter kan få opp reklame for slankepiller eller kosmetisk kirurgi, og det kan bidra til å forsterke et usunt kroppspress.
Dette er en start, men vi kan og bør gjøre mer. Det må stilles krav til leverandørene, slik at enhetene leveres med filtre mot skadelig innhold, og det kan ikke være opp til kommunene alene. Jeg mener at kommunene bør pålegges blokkeringsfilter. Tilsynet må styrkes, slik at loven som beskytter barn mot reklame, håndheves bedre. Inntil dette er på plass, mener vi at praksisen med hjemsending av digitale enheter må avsluttes.
Ett år er langt i et barns liv, og vi kan ikke vente på flere utredninger før vi tar grep. Derfor stemmer Miljøpartiet De Grønne i dag for et krav om Kripos' blokkeringsfilter, for en forpliktende plan for opplæring av lærere, for mer midler til lærebøker og til skolebibliotek og for at trykte læremidler skal være det sentrale læremiddelet i skolen.
Første setning i hvert avsnitt · 8 avsnitt
Først vil jeg takke komiteen for både en god innstilling og gode innlegg. Jeg er stort sett enig i det meste som blir sagt.
Som nevnt er det verdens bokdag i dag. Jeg synes det er litt fint at vi har denne debatten parallelt med det, selv om tallene som kom fram i dag, er ganske bekymringsfulle. I 2017 leste 93 pst. av foreldrene for barn under 10 år. I 2021, som er sammenligningsåret, var det bare 75 pst. som leste for ungene sine. Det er en trend i samfunnet som jeg synes er bekymringsfull.
Grunnen til det er at det påvirker både forståelse og ordforråd, men også læring i senere instans. Derfor har Kristelig Folkeparti, da vi fremmet dette forslaget, bygd forslaget på tydelig forskning og den kunnskapen vi har, som viser veldig tydelig at for mye bruk av skjerm, spesielt til langlesing, påvirker muligheten for å lære og resultatene. Som flere har vært inne på, har vi dessverre hatt en nedgang i resultatene i PISA-undersøkelsen på både matte, naturfag og lesing, noe som er ganske dramatisk, og som er dårligst i Norden.
Kan jeg stå her og si at det er på grunn av økt skjermbruk? Nei, jeg kan ikke si det eksplisitt, men tallene fra PISA er veldig tydelige på at det er en sammenheng mellom mye skjermbruk og dårlige resultater. De landene som bruker mindre skjerm, får bedre resultat. Jeg skal ikke trekke konklusjonen fullt ut, men det er ingen tvil om at det i alle fall i en del sammenhenger er viktig at man har lærebok. Det er, som mange har vært inne på, mange skoler som dessverre ikke har muligheten til å velge mellom skjerm og lærebøker. Det er det dette forslaget handler om – det handler om en kraftig økning i midler til trykte læremidler.
Jeg kan ikke unngå å ta en liten sving innom min gode kollega Abid Raja, for Venstres søsterparti har skolestatsråden i Sverige, og de har gått tydelig inn for å bytte ut skjerm med perm. Hvert år skal de bruke en halv milliard kroner. Sammen med Kristdemokraterna og Moderaterna mener de det er et stort behov for å få en økning i trykte lærebøker, fordi det er klokt, fordi forskningen viser det, og fordi kunnskapen viser det. Så til min gode medkollega: Et kunnskapsparti skal bygge på den kunnskapen.
Styrking av både lærebøker og skolebibliotek er viktig med tanke på den lesingen som jeg var inne på i starten – det handler om å ha både gode bøker og tilrettelagte bibliotek, men også å ha ansatte som kan hjelpe ungene med å finne de gode bøkene og skape leseglede og leselyst.
For å hoppe raskt inn på filter og personvern er jeg veldig glad for at komiteen tar noen skritt i riktig retning. Når det gjelder digital trygghet, er jeg også veldig spent på den meldinga som er blitt nevnt, og som forhåpentligvis kommer i høst, der regjeringa varsler gode tiltak når det gjelder regulering på sosiale medier. Jeg vil bare understreke at når det gjelder filter, gjorde en tidligere kunnskapsminister en god jobb med å skape en veileder. Men tallene viser at den ikke blir brukt nok. Derfor må et forbud til. Sammen med slike tiltak må vi ha opplæring av ungene for at de lærer å håndtere det på en god måte.
Med tar jeg opp forslaget som Kristelig Folkeparti har i saken.
Første setning i hvert avsnitt · 9 avsnitt
Opplæringsloven er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden og framtiden. Da blir det store spørsmålet om dette forslaget bidrar til å gjøre nettopp det. Hvis vi skal lykkes med å sørge for at skolen åpner dørene mot verden og framtiden, må skolen også reflektere det samfunnet elevene er en del av. Det livet og arbeidslivet elevene møter, er ikke utelukkende basert på trykte bøker og fysiske læremidler.
Vi i Venstre har stor sympati for at forslagsstillerne er opptatt av skolebibliotekene og bekymrer seg for elevenes læring, men vi er også bekymret for at debatten rundt digitale hjelpemidler i skolen blir polarisert, litt svart-hvit. Den blir litt tabloidisert og føres gjerne av oss politikere på en måte som antagelig ikke kommer verken elever, lærere, skolen, arbeidslivet eller framtiden til gode.
Vi i Venstre er bekymret for en polarisert debatt som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt man skal bruke det som omtales med samlebetegnelsen «skjerm i skolen», og som en konsekvens av det utgangspunktet skal det hoppes til konklusjoner kanskje uten at man lener seg på den kunnskapen vi har om hvilken rolle digitale hjelpemidler allerede har i skolen og ikke minst kan ha i skolen i framtiden.
Jeg vil kanskje si at det også inkluderer statsråden, som innimellom har kommet med utspill om dette der man nærmest resolutt sier at man skal redde skolen gjennom å håndheve mobilforbudet. Samtidig vet vi at det er en del fagfolk som jobber med hvordan man kan bruke digitale læremidler i skolen, hvordan de kan være en del av undervisningen når de også er et forstyrrende element og således som en konsekvens ikke hører hjemme i undervisningen.
Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes lite forskning om bruk av ulike digitale hjelpemidler, og mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, sted, tid og rom. Som representanten Hagerup sa, er det f.eks. forskjell på om en iPad brukes til å se på YouTube eller til å lese inn en leselekse.
I likhet med Kristelig Folkeparti heier vi i Venstre fram skolebibliotek og valgfrihet i læremidler som er tilpasset fag, den enkelte elev og læringsmålet som ligger foran barn og unge. Slutningen om at vi skal hoppe til en forenklet løsning der den såkalte skjermen skal få skylden for det meste som er galt i norsk skole, der fagfolkene i skolen skal være fratatt friheten til å planlegge og gjennomføre undervisningen i klasserommet, og der klasseledelsen dermed også blir detaljstyrt fra denne talerstolen på Stortinget, er vi i Venstre derimot ikke med på.
Jeg hadde en fin prat med en skoleleder for en tid tilbake. Han sa det fint: Vi går rundt med verdens beste maskin i lomma, med enormt potensial, og så har man resolutt bestemt seg for at det er et stort problem.
Derfor mener Venstre at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og vi har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring.
Jeg tar opp de forslag Venstre er en del av.
I debatten i Stortinget
Kilde: Stortinget (data.stortinget.no), Norsk lisens for offentlige data.
Partiprogrammene 2025–2029, ordrett.
Arbeiderpartiet
[Arbeiderpartiet vil] sikre fysiske skolebøker, satse på skolebibliotekene og begrense skjermbruk som er uten pedagogisk begrunnelse
Fremskrittspartiet
[Fremskrittspartiet vil] at skolen skal være mobilfri, og at bruk av skjerm kun skal kunne brukes der læreren anser det som et nyttig, pedagogisk verktøy
Høyre
Høyre mener digitale læremidler kun skal brukes der det har en klar læringseffekt, og fysiske læremidler skal alltid være et reelt tilgjengelig valg for lærerne.
Rødt
[Rødt vil] Begrense skjermtid i skolen. Læringsbrett, PC og andre digitale verktøy brukes når læreren mener det gir en merverdi i opplæringen.
Senterpartiet
Senterpartiet ønsker et nasjonalt mobilforbud i grunnskolen.
Sosialistisk Venstreparti
[SV vil] at skjerm i barnehage og skole skal brukes på læringsfremmende måter.
Miljøpartiet De Grønne
[MDG vil] Redusere bruken av skjerm i barneskolen, inkludert å stoppe hjemsending av digitale enheter fra 1.-4. trinn, og sikre økt tilgang på trykte bøker og fysiske læremidler.
Kristelig Folkeparti
[Kristelig Folkeparti vil] Ha en betydelig satsing på trykte lærebøker, og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.
Venstre
[Venstre vil] At skjermbruk skal være pedagogisk begrunnet.
8 land · kontrollert 30. september 2026
Siden februar 2024 anbefaler Utdanningsdirektoratet, uten lovkrav, at skolene strengt regulerer elevenes private mobiler, smartklokker og andre private digitale enheter i undervisningen på alle trinn og i friminuttene i grunnskolen; skolens egne digitale verktøy omfattes ikke.
Offentlig kilde · Utdanningsdirektoratet, 16. september 2026
«Udir anbefaler at skolene regulerer elevenes tilgang til og bruk av private digitale enheter, som mobiltelefoner, smartklokker og KI-briller, gjennom skolereglene.»Les kilden
Nasjonal retningslinje avtalt mellom departementet og skolesektoren, ikke lov: siden 1. januar 2024 skal mobiler, nettbrett og smartklokker ikke brukes i klasserommet i videregående, og fra skoleåret 2024–25 heller ikke i barneskolen, med unntak når enheten trengs i undervisningen eller av medisinske grunner.
Offentlig kilde · Rijksoverheid
«Sinds 1 januari 2024 is het gebruik van mobiele telefoons niet meer toegestaan op middelbare scholen.»Les kilden
Siden 1. august 2025 sier grunnskoleloven at elever ikke kan bruke telefon eller annen mobil enhet i timene, unntatt til læring med lærerens tillatelse eller til helseformål, og skolene må fastsette i ordensreglene hvor enhetene oppbevares ellers i skoledagen; skolens egne digitale læremidler og videregående er ikke omfattet.
Offentlig kilde · Finlex (perusopetuslaki)
«Oppilas ei saa käyttää puhelinta tai muuta mobiililaitetta oppitunnin aikana lukuun ottamatta niiden käyttöä opettajan luvalla oppimistarkoitukseen»Les kilden
Lov nr. 2018-698 forbyr elevers bruk av mobiltelefon og tilkoblede enheter i barne- og ungdomsskoler (écoles og collèges) med unntak fastsatt i skolens reglement; fra skoleåret 2025–26 skal alle offentlige collèges samle inn telefonene («portable en pause»), og ifølge departementets veileder fra august 2026 er lovforbudet utvidet til videregående (lycées).
Offentlig kilde · Ministère de l'Éducation nationale (éduscol), 1. august 2026
«pose désormais le principe de l'interdiction de l'utilisation d'un téléphone portable, ou de tout autre équipement terminal de communications électroniques, par les élèves dans l'ensemble des écoles, collèges et lycées»Les kilden
Fra 1. august 2026 krever skollagen at elevenes mobiltelefoner samles inn ved skoledagens start og leveres tilbake ved slutt i grunnskolen, førskoleklassen og fritidshjem (ikke gymnaset), med unntak for elever som trenger mobilen som støtte; siden 1. juli 2024 gir loven dessuten elever rett til lærebøker og andre læremidler uten kostnad.
Offentlig kilde · Skolverket, 17. juni 2026
«Från den 1 augusti 2026 ska skolan vara mobilfri i de obligatoriska skolformerna, fritidshemmet och öppen fritidsverksamhet.»Les kilden
Ingen nasjonal regel i kraft: et bredt forlik fra 30. september 2025 skal lovfeste at skolestyrer vedtar en lokal mobilfri politikk for hele folkeskolen og fritidstilbud til og med 3. klasse, uten å omfatte skolens egne datamaskiner og nettbrett; lovforslaget (L 130) falt bort etter førstebehandling i mars 2026, og regjeringen har varslet at det fremmes på nytt.
Offentlig kilde · Børne- og Undervisningsministeriet, 30. september 2025
«der skal indføres lovkrav om, at skolebestyrelser, fritidshjemmenes forældrebestyrelser og ungdomsskolebestyrelser skal fastsætte en lokal politik, der skal gøre folkeskoler og fritidstilbud mobilfrie»Les kilden
Veiledning fra Department for Education sier at alle skoler i England som hovedregel skal være mobilfrie hele skoledagen, også i friminutt og lunsj, og det samme gjelder smartklokker; veiledningen var ikke-bindende fra februar 2024, ble skjerpet i januar 2026 og er lovfestet (statutory guidance) fra 29. juni 2026; skolens egne digitale verktøy omfattes ikke.
Offentlig kilde · Department for Education, 29. juni 2026
«All schools should be mobile phone-free environments by default; anything other than this should be by exception only.»Les kilden
Departementsrundskriv nr. 3392 av 16. juni 2025 forbyr elever i videregående å bruke mobiltelefon i undervisningen og ellers i skoletiden fra skoleåret 2025–26, også til undervisningsformål, etter et tilsvarende rundskriv for grunnskolen i juli 2024; regelen er et rundskriv, ikke lov, og skolens egne digitale læremidler omfattes ikke.
Offentlig kilde · Ministero dell'Istruzione e del Merito, 16. juni 2025
«il divieto di utilizzo del telefono cellulare durante lo svolgimento dell’attività didattica e, più in generale, in orario scolastico»Les kilden
32 kilder. Sist endret 18. oktober 2026.
Siter denne siden
Debatteket (2026). Bør skolen bruke mindre skjerm og digitale verktøy? Hentet 20. november 2026.