Forsvarsløftet - for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
Full tittel og dokumenter
Forsvarsløftet - for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
Prop. 87 S (2023-2024), Innst. 426 S (2023-2024)
Stortingets sammendrag
Stortinget har behandlet en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og enstemmig vedtatt Innst. 426 S (2023-2024). Stortinget besluttet blant annet Forsvarets fremtidige styrkestruktur. Langtidsplanen legger opp til å …
Stortinget har behandlet en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og enstemmig vedtatt Innst. 426 S (2023-2024). Stortinget besluttet blant annet Forsvarets fremtidige styrkestruktur. Langtidsplanen legger opp til å utbedre svakhetene i dagens forsvar og deretter investere i nye kapasiteter, herunder fem nye fregatter, seks nye ubåter og en styrking av luftvern. Det skal anskaffes to langtrekkende luftvern for å kunne beskytte det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstadsområdet mot ballistiske missiler. Antall vernepliktige som skal inn til førstegangstjeneste og antall ansatte og reservister skal økes. Hæren skal utvikles til tre brigader, fra dagens ene brigade, og Heimevernet skal økes med flere styrker. Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding som legges frem og behandles i vårsesjonen.
Hovedvoteringen
Enstemmig vedtatt
Vis forslaget
Romertallene I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XII, XIII og XIV.
Komiteens tilråding romertall I.
Styrkestruktur Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87 S (2023–2024). Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.
Komiteens tilråding romertall II.
Luftforsvaret Andøya flystasjon beholdes i Forsvaret og etableres med daglig tilstedeværelse ved opprettelsen av en felles øvings- og utviklingsavdeling. Andøya flystasjon videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet.
Komiteens tilråding romertall III.
Heimevernet Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt (HV-08) deles og det opprettes et nytt Agder Heimevernsdistrikt (HV-07) med standkvarter på Kjevik.
Komiteens tilråding romertall IV.
Felleselementer Forsvarets befalsskole flyttes fra Sessvollmoen til Kjevik.
Komiteens tilråding romertall V.
Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.
Komiteens tilråding romertall VI.
Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.
Komiteens tilråding romertall VII.
Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.
Komiteens tilråding romertall VIII.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.
Komiteens tilråding romertall IX.
Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.
Komiteens tilråding romertall X.
Stortinget ber regjeringen revidere bestemmelsene om ubemannede luftfartøyer og droner i forskrift om militær luftfartsmyndighet.
Komiteens tilråding romertall XI.
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge, og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.
Komiteens tilråding romertall XII.
Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.
Komiteens tilråding romertall XIII.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.
Komiteens tilråding romertall XIV.
Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom hele planperiodens varighet fra 2025–2036.
Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom hele planperiodens varighet fra 2025–2036. Den årlige rapporteringen skal omfatte status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til den vedtatte langtidsplanen, herunder:
styring og ledelse i forsvarssektoren,
den foreslåtte budsjettbanen i perioden,
å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell og kompetanse,
gjennomføringen av større pågående og kommende investeringsprosjekter i forsvarssektoren,
eiendom, bygg og anlegg,
endringer i prisnivå,
balanse mellom drift og investeringer,
de delene av totalforsvaret som er del av denne planen,
andre momenter regjeringen mener det er relevant å redegjøre for.
Rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding som legges frem og behandles i vårsesjonen. Første rapportering skal skje i løpet av 2025. De årene langtidsplanen rulleres, gjøres rapporteringen som del av regjeringens fremlegg for Stortinget.
Debatten i salen
11. juni 2024 · 9 hovedinnlegg, ingen med setning om stemmen · Stortingets referat · Foto: Stortinget
Første setning i hvert avsnitt · 15 avsnitt
Den 5. april i år presenterte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sin nye langtidsplan for Forsvaret, under tittelen Forsvars- løftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Det er en historisk plan som innebærer et betydelig løft for forsvarssektoren de neste tolv årene, en plan som skal få dagens forsvar til å virke, samtidig som vi styrker den nasjonale egenevnen i alle domener.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Den 4. juni var alle partiene som er representert på Stortinget, samlet i vandrehallen for å kunngjøre full enighet om langtidsplanen for Forsvaret de neste tolv årene. Også det er historisk. Et godt og ambisiøst forsvarsløft fra regjeringen var blitt diskutert og forhandlet om i komiteen, til det bedre, fra en satsing på 1 624 mrd. kr til 1 635 mrd. kr, som skal prioriteres til forsvarsformål fram mot 2036.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Veien fram mot regjeringens langtidsplan og enigheten som partiene i Stortinget har kommet fram til, har et dramatisk bakteppe og mange grundige utredninger og anbefalinger. Etter den kalde krigens slutt, murens fall og oppløsningen av både Warszawapakten og Sovjetunionen var Europa preget av tanken og håpet om den evige europeiske fred. Norge, som mange andre land, bygde ned sitt forsvar. Vi kan litt forenklet si at i de siste godt og vel 30 årene har vi bygd ned Forsvaret, tatt ut fredsgevinsten og prioritert andre områder.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022 satte en brutal stopper for denne tankegangen, og det ble innledet en ny epoke i internasjonal politikk. Det gjør at vi nå står ved et sikkerhetspolitisk tidsskille. Vi må regne med å leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland i mange år framover, og vårt forhold til vår nabo i øst vil bli krevende i lang tid. Det vil være definerende for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Selv om alle håpet på at krigen i Ukraina skulle unngås, var det ikke fullstendig overraskende. Signaler om at noe kunne skje, var gitt for flere år siden. Derfor gir jeg honnør til dagens regjering, som tar situasjonen på reelt alvor.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Både Stortinget og regjeringen har fått mange gode utredninger og anbefalinger. Vi har forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd, og det gir et solid grunnlag for å vedta den beste forsvarspolitikken i denne salen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Planen innebærer en kraftig satsing på Forsvaret i årene som kommer, men for å lykkes med det må flere tiltak gjennomføres samtidig. Vi må ta tak i kritiske mangler i dagens forsvar. Vi har en bygningsmasse som må ivaretas og utvides, ikke bare til dagens forsvar, men til et forsvar som skal vokse betydelig. Vi må øke utdanningskapasiteten for å møte behovet for flere folk, vi må sette av nok midler til å fylle opp beredskapslagrene med materiell og ammunisjon, og vi må prioritere IKT-satsinger og cyberdomenet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Langtidsplanen legger opp til en videreutvikling av Hæren. Volum, kampkraft, utvikling og beskyttelsesevne skal økes og forsterkes. Hæren skal utvides fra én til tre brigader, Brigade Nord, Finnmarksbrigaden og Brigade Sør. Brigade Nord skal fullføres som tung infanteribrigade, med fire mekaniserte bataljoner og støtteavdelinger, og vi innfrir da et av NATOs prioriterte kapabilitetsmål for Norge. Brigade Sør blir en reservistbasert brigade. Oppbygging av Hærens luftvern, innføring av nye artilleriskyts og anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen vil øke Hærens operative evne betydelig og styrke Forsvarets evne til å bekjempe mål på lange avstander.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Heimevernet skal styrkes gjennom økt volum, utrustning og kampkraft. Antallet heimevernssoldater vil økes fra 40 500 til 45 000, fordelt på ledelse, heimevernsområder og innsatsstyrker, for å styrke tilstedeværelse og forankre lokal kunnskap. Et tolvte heimevernsdistrikt etableres i Agder, og antallet innsatsstyrker økes. Styrkingen av Heimevernet prioriterer særlig evnen til å beskytte objekter langs kysten, operasjoner i Finnmark samt alliert mottak og framføring.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Luftforsvaret vil fullføre innfasingen av F-35-kampfly og maritime patruljefly. Det vil avsettes betydelige midler til videre oppgradering av både F-35 og P-8. I tillegg kommer anskaffelse av mer våpen, slik at luftmakten er bedre i stand til å samvirke med allierte og holde tritt med trusselutviklingen. Vi styrker også evnen til kontroll av luftrommet gjennom anskaffelse av nye luftovervåkningsradarer. Forsvarets helikopterkapasitet vil bli styrket betydelig med seks nye helikoptre til Kystvakten, det vil bli anskaffet et antall helikoptre til Hæren og spesialstyrkene, og i tillegg anskaffes nye helikoptre for maritim krigføring i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Antallet NASAMS luftvernbatterier økes fra tre til seks. Etter forhandlingene vil det anskaffes ett til langtrekkende luftvern, slik at vi nå kan anskaffe to av dem. Det ene skal beskytte det sentrale østlandsområdet. Andøya flystasjon skal videreføres og videreutvikles for å ivareta satsingen på droner og romvirksomhet. Andøya vil bli base for en ny avdeling for langtrekkende droner i Forsvaret. I tillegg skal evnen til alliert mottak styrkes. Andøya er et område av økende militærstrategisk betydning for Norge og NATO.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Satsingen i denne langtidsplanen er den største satsingen i utviklingen av framtidens sjøforsvar. Sjøforsvaret skal styrkes betydelig gjennom fornying av store deler av strukturen i årene som kommer. Det vil bli anskaffet fem nye fregatter, og Forsvaret skal utvikle en standardisert fartøysklasse, en stor havgående utgave og en mindre, kystnær utgave. Fartøyene skal utvikles for å løse Kystvaktens og Marinens oppgaver. Det vil bli anskaffet totalt 28 standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret. Anskaffelsen av nye standardiserte fartøyer er en stor mulighet til å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap i det maritime domenet. Det er et ønske fra både regjeringen og komiteen at mye av aktiviteten skal skje i Norge. Regjeringen foreslo at det skulle anskaffes fem nye ubåter, med opsjon på en sjette. Som resultat av gode forhandlinger blir det nå vedtatt at vi skal ha seks nye ubåter.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Andre verdenskrig førte til erkjennelsen av at vi ikke kunne utkjempe neste krig alene. NATO har derfor siden 1949 vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk. Alliert støtte i krise og krig er avgjørende for norsk sikkerhet, og derfor vil man tilrettelegge for alliert øving og trening og mottak av allierte styrker. Nå som Norden er samlet innenfor NATO, skal forsvarssamarbeidet videreutvikles innenfor rammen av NATO, og det blir mer nordisk forsvarssamarbeid i tiden framover. Med Finland og Sverige blir det viktig å videreutvikle samarbeidet om forsvar på Nordkalotten og mottak, forflytninger og understøttelse av allierte forsterkninger.
Hele avsnittetLukk avsnittet
For å lykkes med denne nye langtidsplanen må vi ha hele samfunnet med oss. Det sivile samfunnet må være beredt på å yte støtte til militær innsats i krise og krig, og derfor vil vi måtte videreutvikle et totalforsvar som skal være forberedt på krig og mer aktivt i det daglige. Det er behov for å tilrettelegge ytterligere for at næringslivet kan yte støtte til militær innsats i hele krisespekteret, og forsvarssektoren må styrke samarbeidet med næringslivet. Det som skal fungere i krig, må også fungere i fredstid.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvarets viktigste ressurs er folk. Uten dyktige og kompetente ansatte trenger vi ikke investere i nytt materiell. Forsvarsløftet vil kreve en forsterket innsats for å rekruttere, rerekruttere og beholde personell. En forutsetning for å lykkes med dette er godt partssamarbeid. Forsvarssektoren må ha gode lønns- og insentivsystemer. De ansatte må ha en mer forutsigbar arbeidshverdag, og man må ha gode virkemidler for geografisk mobilitet for å gjøre sektoren mer fleksibel og attraktiv som arbeidsplass i hele landet. I tillegg har vi nå gitt en tydelig retning for bedre pensjon til dem som jobber i Forsvaret, og det har i lang tid vært viktig for Arbeiderpartiet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I dag står alle partiene på Stortinget sammen og er enige om en historisk opprustning av det norske Forsvaret de neste tolv årene. Dette er norsk politikk på sitt beste – at vi samler oss når det virkelig gjelder, og det gjør det nå. Det er et sterkt signal til Forsvaret og folkene som jobber der, om at vi skal satse på dem framover. Vel så viktig er det et sterkt signal om at vi prioriterer tryggheten, og det er et sterkt signal til trusselaktører om at vi i Norge står samlet i forsvaret av vår frihet, vår trygghet og vår suverenitet. Gjennom langtidsplanen skal vi satse bredt på Forsvaret i alle grener og i hele landet. Arbeiderpartiet prioriterer vår trygghet og vår sikkerhet – by og land, hele Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 24 avsnitt
Forliket vi skal vedta i dag, vil gi Forsvaret betydelig mer kampkraft og forsvarsevne. Langtidsplanen går over 12 år, og satsingen vil bety at Norge – alt annet likt – vil bruke mer enn 3 pst. av BNP på forsvar i 2036.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg skal ikke helle malurt i begeret, men vi må ikke glemme at Forsvaret ikke blir en tøddel bedre av ord, planer og vedtak. Den eneste måten å gjøre Forsvaret bedre og sterkere på, er å gjennomføre de planene vi vedtar, og det har vi ikke alltid gjort tidligere. Den oppgaven tilligger ulike regjeringer, forsvarssjefen og Forsvarets underliggende etater.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Norge var et av NATO-landene som foretok en omfattende militær opprustning under hele den kalde krigen. Murens fall førte Europa fra kald krig og militær opprustning til fredsoptimisme. Sovjetunionen ble oppløst, og Warszawapakten ble nedlagt. Dette førte til nasjonal selvstendighet for en rekke land i Øst-Europa, og med årene ble mange av disse landene innlemmet i NATO.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Den dype freden fikk en brå slutt. Russlands fullskalainvasjon av nabolandet Ukraina den 24. februar 2022 endret premissene for samarbeidet i Europa. Den russiske bjørnen var igjen blitt en slagbjørn. Dette bakteppet er helt vesentlig for å forstå hvorfor hele det politiske Norge i dag ønsker å styrke vårt nasjonale forsvar vesentlig. Dagens forsvar har over tid gradvis blitt bygget ned og svarer ikke på vår tids nye spenninger og sikkerhetsutfordringer. Vi tok ut fredsdividenden og gjorde Chamberlains ord til våre. Implementeringen av fremlagte forslag i langtidsplanen vil endre dette og øke Norges kampkraft. Det vil være et solid løft.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Alt dette ble tatt opp i forsvarskommisjonens rapport. Konklusjonene og anbefalingene i rapporten er tydelige på at den dramatisk forverrede sikkerhetssituasjonen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina krever styrket nasjonal beredskap og operativ evne, og det haster. Kommisjonens arbeid var sammenfallende med Russlands nye aggresjon og blir derfor helt avgjørende for komiteens arbeid og – vil jeg anta – for regjeringen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvarssjefens fagmilitære råd forsterket forsvarskommisjonens konklusjoner og anbefalinger, og rapporten fra totalberedskapskommisjonen vil vise hvordan den sivile og militære beredskapen henger sammen. Men det er også flere andre forhold som har bidratt til forsvarspolitisk nytenkning.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Vi ser økt sikkerhetspolitisk spenning og polarisering i Europa. Sverige og Finland er blitt medlemmer i NATO og har skapt en ny nordisk dimensjon, og vi erfarer en gryende splittelse i USA, hvor den betingelsesløse forpliktelsen til å forsvare Europa ikke er like tydelig. Det er nettopp derfor det er viktig at Norge gir USA tillatelse til å opprette såkalte omforente områder, eller baser, som kanskje er en bedre definisjon.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Permanent amerikansk tilstedeværelse forplikter begge veier. Norge stiller territorier til disposisjon, og amerikanske soldater vil kunne være raskt klare til kamp dersom Russland skulle velge å utfordre oss eller andre NATO-land i nærheten. Men det reduserer ikke behovet for å legge til rette for allierte mottak. Norge oppfattes fremdeles som NATO i nord, og vi er samtidig det landet som allierte styrker vil ankomme dersom NATO-land lenger sør trenger militær hjelp. Allierte mottak inkluderer mulighet for beskyttelse av fartøyer og vedlikehold av ubåter beskyttet i fjell. Som vi påpeker i forliket, er det ofte slik at Forsvaret ikke alltid trenger å eie. Leie vil gjøre alt tilgjengelig og klart den dagen man har behov for det.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Hovedfokuset i langtidsplanen er naturlig nok styrking av vårt eget forsvar. Det er vår plikt. Men det er viktig å minne om at Norges forsvar er basert på vårt medlemskap i NATO og det kollektive prinsippet om at et angrep på et av alliansens 32 medlemsland er å anse som et angrep på alle.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Komiteen hadde fra dag én et mål om å utarbeide et bredt forlik. Alle hadde forståelsen av at det hastet. Det satt litt langt inne for regjeringen å endre fremlagt plan, men jeg tror vi alle er enige om at komiteen kollektivt har gjort regjeringens ambisiøse plan litt bedre. I forliket er forsikringspremien noe større, men sett i forhold til den økte premien er det liten tvil om at vi har fått mye sikkerhet for pengene. Kasko er det imidlertid ikke. En ekstra ubåt utover regjeringens fire – pluss én, som er inkludert i opsjonen – vil bedre vår evne til å hevde vår suverenitet betydelig, ikke minst i nord. Hvorvidt det er tilstrekkelig avskrekkende, kan nok betviles, men samtidig er det slik at med fregattenes antiubåtkapasitet vil totaliteten bli vesentlig bedre enn i dag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forliket har gitt et enda tydeligere fokus på luftvern. Vedtaket vi fatter i dag om et ytterligere langtrekkende luftvernsystem for å beskytte hovedstaden og landets sentrale institusjoner, inkludert det sentrale østlandsområdet, er nærmest ordrett hentet fra forsvarskommisjonens rapport, hvor det står:
Hele avsnittetLukk avsnittet
«Forsvarskommisjonen mener norske myndigheter bør ha planer for å kunne forsvare norske kampflybaser, sentrale havner for alliert mottak, landets øverste myndigheter i Oslo og maritime baser og store befolkningssentra mot lufttrusler.»
Komiteen er enig om at Ukraina bedriver en legitim og nødvendig forsvarskamp, og at Ukrainas forsvarskrig i realiteten også er en krig de kjemper på vegne av oss. Men å støtte en legitim forsvarskrig gjøres ikke med fromme ønsker. Det gjøres med våpen. Derfor er det positivt at samtlige partier har forstått at en nasjonal, høyteknologisk forsvarsindustri i seg selv kan være mer avskrekkende enn våpnene den produserer. Pasifisme har ingen avskrekkende effekt på noen, og vi må derfor forholde oss til realiteter, ikke illusjoner. Høyteknologiske arbeidsplasser med fokus på forsvar gjør at flere direkte og indirekte blir påminnet om hvor viktig et sterkt forsvar er for landet vårt. Forsvarsindustrien er også viktig for totaliteten av teknologiutviklingen. Vårt samarbeid med Europa er særdeles viktig, ikke minst med Det europeiske forsvarsfondet. Vi må samarbeide med Europa og ikke bare drive alene.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Undersystemer til store systemer gjør at alt henger sammen med alt, og komponentproduksjon kan være vel så viktig som systemproduksjon. Et utvidet samspill mellom industrien og Forsvaret vil påvirke hvordan folk flest forholder seg til Forsvaret. Det er altså ikke noe noen andre driver med. Det angår oss alle. Totalforsvaret er en påminnelse om nettopp det. Ukraina trenger minst 600 000 artillerigranater i måneden, og norske Nammo er en av tre bedrifter i hele Europa som produserer artillerigranater og rakettmotorer. Da er det vår plikt å legge til rette for at produksjonen øker. Det samme gjelder produksjonen av luftvernsystemet NASAMS på Kongsberg, som har skapt en ny dynamikk i hvordan komiteen tenker om Forsvaret.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Den maritime satsingen i langtidsplanen er en mulighet til å videreutvikle og styrke norsk maritim industri og anskaffelsen av alle de kystnære, standardiserte fartøyene, som bør produseres i Norge. Det betyr at de store pengene vi nå skal bruke på forsvar, vil gi økt aktivitet ved norske verft og maritim teknologiutvikling, og det vil også gi Norge betydelige inntekter.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Ellers var det gledelig å lese i nyhetene i dag at statsråden var ute og sa at 37 av 54 stridsvogner nå skal produseres i Norge – iallfall sammensettes i Norge – at vedlikehold skal foretas i Norge, og at det kan bli en hub for andre stridsvogner i andre nordiske land. Det er veldig positivt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvarsindustrien er ikke kun en leverandør av forsvarssystemer og ammunisjon; den er avgjørende for nasjonal sikkerhet og beredskap. Det er en del av en totalitet som norske myndigheter må heie frem. Da må vi prioritere egen industri, vi må stille tydelige krav om gjenkjøp ved kjøp ute, og vi må bruke alle muligheter som ligger i lov om offentlige anskaffelser, med hjemmel i EØS-avtalens artikkel 123. Vi erfarer at EUs medlemsland hele tiden benytter seg av unntaksbestemmelser. Da må ikke vi bli mer katolske enn paven. Vi trenger ja-mennesker i FMA og i departementet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Britene bruker uttrykket «the proof of the pudding is in the eating». I denne sammenhengen betyr det at vedtatte planer ikke kan regnes som vellykkede før de er implementert og vi ser at de virker. Det er viktig å se Forsvarets utvikling i et langt perspektiv. Vekslende regjeringer har forholdt seg til det til enhver tid eksisterende trusselbildet, og det er i dag tverrpolitisk enighet om at Russlands fullskala krig mot Ukraina har endret alle premissene for forsvaret av Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Komiteen er enig i at det skal innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordring og risiko ved gjennomføring av langtidsplanen. Dersom vi skal unngå at planen blir en papirtiger, er det helt vesentlig at vi alle aksepterer at vi alle har et ansvar for at de omfattende satsingene som ligger i planen, blir gjennomført. Det betyr at forsvarspolitikken må komme høyere opp på den politiske agendaen, og at finansieringen må være på plass. Det innebærer at samtlige partier må finne penger i sine budsjetter, enten de er i posisjon eller opposisjon. Vi må stå fast i tolv år med oppdateringer underveis.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg ønsker å trekke følgende konklusjoner av komiteens forhandlinger: Vi er enige om at Forsvaret må rustes opp kraftig, og at det haster. Vi har alle hatt litt ulikt fokus underveis, men vi har alle hatt et ønske om og en vilje til å bli enige. Mange vil sikkert trekke den konklusjonen at Stortinget nå har en omforent forsvarspolitikk, og at vi nå kan fokusere på utenrikspolitiske spørsmål. Da har man misforstått hva et forlik om fremtidens forsvar reelt sett handler om. At vi er enige om Forsvarets struktur, dimensjon og hvor mye penger vi skal bruke, betyr ikke at vi er enige om den fremtidige bruken av Forsvaret. Det er det som er virkelig politikk.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Konklusjonen jeg trekker, er at komiteens uenigheter nå er flyttet til utenrikspolitikken, og det inkluderer Norges fremtidige bruk av et styrket forsvar. Det bringer meg til den kanskje aller største utfordringen. Langtidsplanen peker nemlig på behovet for mer personell. Vi trenger flere soldater, flere befal, flere med operativ kunnskap og flere instruktører i ulike stillinger. I et velferdssamfunn kan vi ikke uten konkurranse finne de folkene det er behov for. Det er derfor viktig at langtidsplanen gjør soldatenes hverdag bedre, noe som forhåpentligvis vil bidra til større vilje til å flytte til steder hvor det er størst behov. Vi kan ikke alle bo i sør når vi trenger soldater i nord.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg er også glad for at forliket vil bidra til bedre pensjonsbetingelser for våre soldater. Uavhengig av økonomiske og andre tiltak for å styrke rekrutteringen, er det aller viktigste at dagens ungdom introduseres for Forsvaret og forstår hva vi faktisk kjemper for. Vi ser hvordan unge russiske menn blir sendt til Putins krig som kanonføde, og de forstår ikke engang hvorfor de er pålagt å drepe sitt nabofolk. Soldater som tvinges til fronten, skaper frustrasjon og dårligere krigere. Ukrainske soldater, derimot, forstår hva de forsvarer, og at deres vilje til å slåss er eksistensiell.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Med dette som bakteppe har vi et felles ansvar for at prosessen med å styrke Forsvaret forankres i hele befolkningen. Vi kan ikke lenger være tilbakeskuende – alle viktige minnemarkeringer til tross. Krig er ikke noe som hører fortiden til. Det er nå. Alle har et ansvar for å fortelle den oppvoksende slekt hva vi faktisk forsvarer og hvorfor. De fleste forstår at vi forsvarer Norges territorium, mens færre reflekterer over at forsvaret av landet også er et forsvar av våre liberale verdier, våre institusjoner og «our way of life». Det bør forankres i skoleverket som en del av pensum. Vår frihet er ingen selvfølgelighet. Det bør ungdom som er født i Norge, og de som har flyttet hit, lære. Vi må alle, hver på vårt vis, bidra til en forståelse av hva vi faktisk kjemper for: Det er alt vi har, og det innebærer trygghet, et næringsliv med innovasjonskraft, felles finansiering av grunnleggende behov og økonomisk sikkerhet. Og det er alt vi er, og det innebærer et nasjonalt fellesskap, demokrati, liberale verdier og frihet for hver enkelt. Vi skal ikke ta dette for gitt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Til slutt ønsker jeg å takke alle komiteens forhandlere for samarbeidet, og jeg ønsker særlig å takke komiteens leder, som har hatt god kontroll hele veien. Samtidig vil jeg skryte av forsvarsministeren, som i forkant har hatt en stødig hånd i hele prosessen. Vi var alle litt usikre på hva vi drev med i det graderte lukkede rom. Var det forhandlinger? Var det konstellasjoner? Var det innspill og informasjonsutveksling, eller var det statusoppdateringer? Men til slutt ble det uansett reelle forhandlinger, og vi ble enige til slutt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 25 avsnitt
Som saksordfører er det ganske uvanlig å kunne presentere et forlik alle partiene på Stortinget står bak. Alle partiene på Stortinget er enige om hvordan Forsvaret skal utvikles de neste tolv årene og videre. Enigheten er historisk, og det understrekes av at hele komiteen står bak samtlige merknader i innstillinga og alle vedtakene. Vi har rett og slett skrevet oss sammen om alt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg vil takke komiteen og alle partiene på Stortinget for å ha bidratt til denne enigheten og for at vi har hatt en god og konstruktiv tone i forhandlingene. Jeg mener alle partier fortjener anerkjennelse for å ha lagt større vekt på ansvaret vi som politikere har i fellesskap for å styrke forsvarsevnen, enn på sine primærstandpunkter. Jeg vil samtidig gi anerkjennelse til regjeringa, som også har strukket seg. Alle partiene har gitt og tatt, og alle har fått gjennomslag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Høyre har helt fra forsvarskommisjonen la fram sin rapport i mai 2023, vært helt klar på at vi ønsket et bredt og forpliktende forlik om langtidsplanen, som må kunne stå seg gjennom skiftende politiske flertall og regjeringer. Det har vi oppnådd. Forliket forteller en historie både om samarbeidsviljen mellom partiene og om det er dype alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Et høyt spenningsnivå, både regionalt og globalt, kan øke faren for konflikt bl.a. gjennom bruk av militærmakt som politisk pressmiddel mot Norge. Konflikter som har sitt opphav helt andre steder, kan spres til Norges nærområder. Geografisk avstand er ikke lenger det samme som trygghet. Sist, men ikke minst: Enkeltepisoder og misforståelser kan komme ut av kontroll og bli reelle trusler.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Både forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd er entydige i sine analyser. Russlands fullskala angrep på Ukraina er den største og mest definerende enkeltendringen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser etter den kalde krigens slutt. Det er krig i Europa.
Hele avsnittetLukk avsnittet
For det andre er Russland den dimensjonerende faktoren for Norges forsvar, og Russlands angrepskriger viser tydelig hvordan landet kan utgjøre en alvorlig trussel mot både norsk og transatlantisk sikkerhet.
For det tredje er det ingenting som tilsier at denne situasjonen vil bedre seg i overskuelig framtid.
Vi må for det fjerde forvente stor grad av uforutsigbarhet og et farligere Russland.
For det femte bruker Russland hele spekteret av statens virkemidler for å oppnå sine mål. Spionasje, sabotasje, påvirkningsoperasjoner og destabilisering – de er alle viktige deler av trusselbildet mot Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Komiteen peker også på at konflikt under terskelen for NATOs artikkel 5 er et høyst relevant scenario, og at den videre utviklingen og styrkingen av Forsvaret må innrettes mot å kunne håndtere denne typen trusler.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi opplever nå, er den nye normalen og vil forbli den nye normalen. Vi kommer ikke tilbake til den normalen vi kjente før. Det må vi ta konsekvensen av på alle nivåer. Usikkerhet og uforutsigbarhet er ikke forbigående fenomener, men noe vi må forholde oss til som en del av vår og alliertes sikkerhetspolitiske hverdag. Negative utviklingstrekk vil kunne komme raskere og oftere enn før.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Et bilde på dette er hvordan Sverige og Finland nå har blitt medlemmer av NATO, men Sveriges og Finlands inntreden i NATO skjer ikke i et vakuum. De modige og raske politiske beslutningene våre to naboland tok, er en direkte følge av Russlands brutale angrep på Ukraina. For norsk og alliert sikkerhet er det et klart gode å ha Sverige og Finland med. Regionalt blir vi ett operasjonsområde som kan jobbe sømløst for å ivareta sikkerheten fordi vi nå har felles forsvarsplaner og felles sikkerhetsgaranti, og det ligger et enormt potensial i at vi til sammen har betydelige kapasiteter i alle domener.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Men svensk og finsk NATO-medlemskap har også en annen side. NATO og EU har de siste ti årene fått en god arbeidsdeling som gjør at de utfyller hverandre og har virkemidler for ulike typer kriser. NATO er vårt sikkerhetspolitiske ankerfeste, men som regjeringa skriver i budsjettproposisjonen: Utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utfyller NATO og bidrar til transatlantisk samarbeid.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker i april sa utenriksministeren:
«Norges medlemskap i NATO er fundamentet for norsk sikkerhet og forsvar. I tillegg har samarbeidet med EU blitt stadig viktigere. Dette handler ikke om EU eller NATO, men om å styrke begge samtidig.»
Hele avsnittetLukk avsnittet
Norge er nå det eneste landet bortsett fra Island i nordisk-baltisk krets som ikke er medlem i både NATO og EU. Utenriksministeren sa det egentlig ganske tydelig i Stortingets europautvalg i går: Mye av det europeiske samarbeidet i NATO skjer nå i EU.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det kan bli en betydelig utfordring for Norge å stå utenfor EU også på dette området.
I langtidsplanen og forliket legges det opp til at alle deler av Forsvaret vil styrkes med mer personell og nytt materiell og økte budsjetter til drift og vedlikehold. For Høyre er det viktig at Forsvaret får et solid løft både nå og i årene framover. Denne langtidsplanen bygger på de styrkingene og veivalgene som ligger i den forrige og den inneværende langtidsplanen. De representerte et tydelig taktskifte fra tida etter slutten av den kalde krigen, der det var realnedgang i forsvarsbudsjettene fram til midten av 2010-tallet. Det var et taktskifte til en helt nødvendig satsing. I perioden 2013–2021 under Solberg-regjeringas tid økte forsvarsbudsjettene med over 36 pst., men det betydde ikke at satsingen var i mål. Det er omfattende, tidkrevende og komplekse prosesser som ligger bak både personelloppbygging og materiellinvesteringer, og den ytterligere dramatiske omdreiningen i vår sikkerhetspolitiske situasjon i 2022 gjorde det helt nødvendig med en betydelig opptrapping utover det.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Selv om mye av fokus i dag er på det som skal skje av store investeringer i årene som kommer, mener jeg det er like viktig å fokusere på å få det Forsvaret vi har, til å fungere. Det er lett å få oppmerksomhet for å anskaffe nytt materiell, og det er ikke alltid like lett å få oppmerksomhet om det man ikke ser, nemlig selve grunnmuren. Engasjementet de neste årene må være like stort for driftsmidler, reservedeler og vedlikehold som for bygging av nye fregatter. For Høyre er det i den sammenheng veldig viktig at regjeringa i langtidsplanen viderefører to avgjørende tiltak vi innførte i vår regjeringstid. Det ene er at budsjettene skal inneholde den forsvarsspesifikke kostnadsveksten, slik at ikke kjøpekraften tapes hvert år, og det andre er valutakompensasjon i store investeringsprosjekter.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Partiene vil i sine innlegg vektlegge ulike deler av enigheten, men la meg trekke fram noen av hovedpunktene.
Personellopptrappingen er den enkeltstående, mest kritiske faktoren for gjennomføringen av planen. Faller det, så faller mye av planen. Derfor gir forliket anvisning på at det skal iverksettes konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og re-rekruttere tilstrekkelig personell og kompetanse til Forsvarets struktur. Ikke minst er pensjon en viktig del av dette.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I forhandlingene var elementer som gir ytterligere styrket forsvarsevne og beskyttelse, helt sentrale for Høyre. Langtidsplanen inneholder en viktig satsing på luftvern. Forliket innebærer at vi får på plass langtrekkende luftvern til ytterligere et geografisk område for å legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert Oslo. Det er et tydelig bilde på hvordan trusselbildet ser ut. Det er nødvendig å kunne beskytte sentrale samfunnsinstitusjoner og befolkningstette områder mot ballistiske missiler.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I 2017 besluttet Solberg-regjeringa å anskaffe fire nye ubåter i samarbeid med Tyskland, som nå er i produksjon. I langtidsplanen foreslås det å ta ut opsjonen på den femte ubåten, og i forliket går vi inn for å ta ut opsjonen også på den sjette ubåten. Det har å gjøre med våre enorme havområder og vårt enorme ansvar, og det at vi da med seks ubåter kan patruljere nokså kontinuerlig med flere ubåter, er avgjørende både for situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og alliert støtte.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det skal brukes veldig mye penger på Forsvaret de neste årene, og store penger må brukes ansvarlig. Derfor innfører vi – og det er et viktig moment for Høyre – en ny ordning for en årlig rapportering til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av sentrale områder i langtidsplanen gjennom hele planens varighet. Det dreier seg både om personellopptrapping, styring og ledelse, gjennomføring av store materiellinvesteringsprosjekter og ikke minst bygg og anlegg. Det skal rapporteres årlig til Stortinget, og Stortinget skal debattere saken.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Nå begynner den utfordrende jobben for forsvarssektoren og departementet. Å gjennomføre denne planen kommer ikke bare til å kreve at partiene på Stortinget følger opp den økonomiske opptrappingsplanen vi i fellesskap har forpliktet oss til. Det kommer også til å kreve tett kontroll og oppfølging av sektoren – den sektoren som nå skal forvalte svært store midler, få mer ansvar, gjennomføre en betydelig omlegging av styringsstrukturen og samtidig levere situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og operativ evne for Norge og våre allierte.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Høyre er fornøyd med forhandlingsresultatet, og vi er glad for at vi har fått til et bredt og forpliktende forlik. For oss har det vært avgjørende å få styrket det Forsvaret vi har i dag, og å peke ut en retning framover. Dette er en viktig dag som viser at Stortinget svarer på den dypt alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi tar et samlet løft for et tryggere Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 19 avsnitt
«Det er langt dette landet. Det meste er nord», skrev Rolf Jacobsen, og dette er de tidløse prinsippene for forsvaret av Norge – geografien vår og de enorme havområdene våre langt mot nord. Det er spenningsnivået i nordområdene som i størst grad påvirker sikkerheten vår.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Som det står i komiteens innstilling:
«Som en liten stat i en region der stormakter oppfatter å ha motstridende interesser, er det i vår interesse at konfliktnivået holdes så lavt som mulig. Når nordområdene nå får økt strategisk betydning, både som følge av større geopolitiske spenninger og av at havisen smelter, øker også behovet for å aktivt bidra til forutsigbarhet og stabilitet.»
Hele avsnittetLukk avsnittet
Til sjuende og sist handler dette om å unngå krig, om å gjøre det som står i vår makt for å forebygge og motvirke konflikt i våre områder, som i verste fall kan eskalere til krig, med alle de redsler og ødeleggelser det fører med seg for befolkningen, noe vi nå daglig ser i Gaza og i Ukraina. Det er derfor vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar. Det er bare på den måten vi kan sørge for at Norge er premissleverandøren for militær aktivitet på vårt eget territorium.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Hva skjer hvis vi ikke selv er til stede med våre styrker under vår kommando – som et land med store havområder i Arktis og en geografisk plassering som er strategisk viktig for kontroll med Nord-Atlanteren? Stormakter som Russland, USA og andre vil fylle tomrommet om vi ikke gjør det selv.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen sier det slik: Norge gir avkall på suverenitet ved å ha et for svakt forsvar. Det gjør oss ikke bare mer sårbare for russisk aggresjon; det betyr også at hvis ikke vårt eget forsvar klarer å hevde Norges interesser i nord, vil amerikanerne fylle vakuumet og hevde sine interesser her i stedet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvarsforliket peker på at respekten for internasjonal rett er avgjørende for Norge, at det er i Norges interesse at folkeretten forsvares og håndheves, og at Norge ved å øke vår evne til tilstedeværelse i nordområdene og til å hevde suverenitet er med på å redusere muligheten for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering i regionen. Dette er bakgrunnen for styrkingen av den nasjonale forsvarsevnen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Men hvilken retning har det gått de siste tiårene, ikke minst med tanke på forutsigbarhet og stabilitet? Siden den kalde krigen har skiftende regjeringer bygd ned det norske invasjonsforsvaret til fordel for deltakelse i stormaktsledet krigføring i utlandet. Hæren er kuttet fra 160 000 til under 10 000 soldater, Heimevernet er halvert, Sjøheimevernet er lagt ned, og alt luftvern til beskyttelse av sivilbefolkningen og kritisk infrastruktur er også lagt ned.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Denne omleggingen av Forsvaret skjedde ikke bare fordi den kalde krigen tok slutt. Den skjedde også i takt med endringen av NATO. I 1999 åpnet alliansen for offensiv krigføring over hele kloden. Mange reagerte. Den konservative, eldre NATO-vennen Francis Sejersted sto i spissen for et opprop mot NATOs nye rolle som verdenspoliti. Mens det norske invasjonsforsvaret ble kraftig kuttet, rullet milliardene ut til krigsdeltakelse i Irak, Libya, Afghanistan og Mali, og også til svært kostbart materiell mer egnet til offensiv krigføring i utlandet enn til forsvar av Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Rødts syn er klart. Vi står fast på at vi vil erstatte NATO med en forsvarsallianse uavhengig av stormaktsinteresser, og vi vil styrke den nasjonale forsvarsevnen. På det siste punktet tar forsvarsforliket oss viktige steg i riktig retning. Forliket og den nye langtidsplanen utgjør på mange måter et brudd med flere tiår med nedbygging av det nasjonale forsvaret og en justering av Norges forsvarskonsept i riktig retning.
Hele avsnittetLukk avsnittet
For et år siden la Rødt fram våre forslag til langtidsplanen. Vi understreket der at Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina først og fremst rammer ukrainerne selv, men at den også undergraver folkerettens forbud mot angrepskrig og FN-paktens grunnprinsipper om fredelig sameksistens og små og store nasjoners like rett til selvbestemmelse. «I en situasjon der Norges naboland Russland har angrepet et annet europeisk naboland haster det å gå fra ord til handling og treffe konkrete tiltak som gjør Forsvaret i stand til å forsvare Norge», skrev vi.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Vi pekte også på flere konkrete tiltak: gjenreise Norges luftvern, doble Hærens størrelse, styrke Heimevernet med flere soldater, mer øving og mer moderne utstyr, styrke forsvarsevnen i kystsonen, styrke Sjøforsvaret og styrke Norges sivile beredskap. Mange av tiltakene blir nå vedtatt politikk.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Rødt har også fått gjennomslag for at forliket løfter fram arbeidet for kjernefysisk nedrustning, at Norge skal jobbe aktivt for en verden fri for atomvåpen, og at Forsvarets evne til å sikre norsk suverenitet med konvensjonelle midler skal styrkes – i tråd med Nei til atomvåpens høringsinnspill og også i tråd med Norges interesse av lavspenning i nord og kjernefysisk deeskalering.
Vi fikk også inn viktige punkter om at vi må få en gjennomgang av hvem som skal ivareta reservistenes interesser, om at ressursene til håndtering av varslingssaker, deriblant seksuell trakassering, trappes opp når flere folk nå skal inn, og at veteraner fra internasjonale operasjoner skal kunne være nyttige og brukes i Forsvaret, også de som har pådratt seg skader i tjenesten. Ikke minst har Rødt fått gjennomslag for at Stortinget skal vedta at Forsvaret i større grad skal benytte lokale leverandører, som vi varslet før forhandlingene begynte. Vi skal nå styrke både selvforsyningen og totalberedskapen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forliket sier også at bygging av nye standardfartøyer skal skje ved norske verft med mål om mest mulig innenlandsaktivitet, både ved utvikling, bygging og vedlikehold, noe som vil si å sikre arbeid til industriarbeidere i Norge. Det er også andre viktige avklaringer i forliket, som at det må sikres bedre pensjonsopptjening i Forsvaret, og at Forsvaret må ha tilstrekkelig egenkapasitet og ikke erstatte denne med samarbeidsavtaler med private. I sum er dette tiltak som bidrar til forutsigbarhet og stabilitet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Men hvordan står alt dette opp mot en annen sak som stortingsflertallet vedtok for under to uker siden? Da fikk USA tilgang til åtte nye såkalt omforente områder, som på godt norsk betyr at vi får tolv amerikanske militærbaser på norsk jord. Prinsippet bak basepolitikken handler nettopp om forutsigbarhet og stabilitet, om å unngå at Norge blir et militært oppmarsjområde, og om å sikre lav spenning i det høye nord. Som Jacob Børresen, tidligere stabssjef i Sjøforsvarsstaben, har sagt det: Norsk lavspenningspolitikk i kombinasjon med et troverdig forsvar med begrensninger på basepolitikk, atomvåpen og de alliertes øvingsvirksomhet i Norge har vært en suksess.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Når USAs militære kan bruke norsk territorium til å trappe opp stormaktsrivalisering mot Russland uten norsk demokratisk kontroll eller vetorett, øker det risikoen for at Norge kan bli en slagmark i en konfrontasjon mellom atommaktene. Det gjør ikke Norge tryggere. Det er derfor Rødt vil gjenreise hovedprinsippet om at det ikke skal være fremmede militærbaser i Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Avtalen med USA er ikke en del av forliket. Gjennom forliket styrker vi nå muligheten for å gjenreise vår egen forsvarsevne. Så vil det være i de årlige budsjettene vi kommer tilbake til finansieringen, og her vil f.eks. Høyre og Rødt ha forskjellige prioriteringer. Rødt er opptatt av å skjerme og styrke velferden og er ikke med på å sette viktig velferd for folk opp mot forsvaret av befolkningen og av landet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forliket inneholder også omtale av viktige hensyn som må følges opp videre her, når det gjelder både folkelig legitimitet, beredskapen i hele samfunnet og det sivile helsevesenet. I tillegg styrkes den folkevalgte kontrollen, bl.a. med den nye årlige stortingsmeldingen om oppfølging av langtidsplanen og forsvarsforliket, og Stortingets kontroll med sentrale og viktige beslutninger på utenriks- og forsvarsområdet videreføres. Det er helt avgjørende for politikken også i framtiden.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 16 avsnitt
Forsvarsløftet er todelt. Med ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for Forsvaret på over 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for framtiden. De føringene som nå vedtas, gir et godt økonomisk grunnlag og ikke minst en forutsigbarhet som kreves for så raskt som mulig å bygge opp et forsvar som over lang tid er bygget ned.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det er likevel viktig å presisere at med det norske forsvaret har vi et godt utgangspunkt, der vi i stor grad kan bygge på fagmiljøer, våpensystemer og avdelinger som eksisterer fra før. Vi må likevel raskt fornye oss og bygge et forsvar med større volum og mer spisset beredskap. Dette er svært krevende og medfører en formidabel innsats fra alle Forsvarets ansatte, og ikke minst krever det at vi har politikere som styrer med en stødig hånd for å skape den forutsigbarheten som er nødvendig. Styring, god ledelse, en effektiv organisasjon og god resultatoppnåelse vil være avgjørende for å rekruttere og beholde folk i Forsvaret.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Regjeringen la i april fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Nå har regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, fått Stortinget med seg på samtlige deler av planen og gjennom arbeidet i Stortinget forsterket satsingen og forbedret ytelsene til Forsvaret. Dette er historisk. Alle partiene på Stortinget stiller seg bak en omfattende forsvarssatsing. Det har vært gode samtaler, diskusjoner og forhandlinger med alle partier, og jeg er stolt over hva vi nå har klart å få til sammen. Gjennom et bredt forlik sikrer komiteen en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne de neste årene. Enigheten betyr at det skal brukes 611 mrd. kr mer på forsvar av Norge de neste tolv årene, til sammen 1 635 mrd. kr som skal brukes på Forsvaret i perioden. Det forplikter.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser behovet for å ta grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. Krig i Europa, Midtøsten og Afrika samt tilspisset global konkurranse om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt legger føringer for både innenriks og utenrikspolitiske prioriteringer.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. NATOs 2-prosentmål er på plass allerede i inneværende år. I løpet av perioden vil vi være tett oppimot 3 pst. Langtidsplanen styrker vårt nasjonale forsvar og sender et viktig signal til våre allierte. Med Sverige og Finland som nye medlemmer i NATO skal det nordiske samarbeidet styrkes.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det nordiske samarbeidet vil være sentralt når nye forsvarsplaner skal operasjonaliseres, og er et resultat av alvoret som siger innover oss. Når Finland, med Russland som nærmeste nabo, nå velger NATO som sikkerhetsplattform, er det et tydelig og konkret bilde på den alvorlige situasjonen i Europa. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Det er samtidig viktig at det norske forsvaret har flere bein å stå på.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Senterpartiet i regjering er opptatt av trygghet i hele Norge og nasjonal kontroll. Dette innebærer at regjeringen skal sikre et styrket nasjonalt forsvar og en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet, inkludert en styrking av evnen til å tenke strategisk, langsiktig og på tvers av sektorer.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, ble det satt ned en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for så å gjøre målrettede tiltak. Arbeidet med forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har gitt kraftige og svært tydelige føringer – for mange har det vært overraskende tydelige signaler. Føringene er og har vært grunnlaget for Forsvarsløftet og dagens vedtak, som legger grunnlaget for Forsvaret i mange tiår framover. Det er et beredskapsmessig paradigmeskifte i det norske samfunnet. Det Stortinget enstemmig vedtar i ettermiddag, vil være viktig og førende for den totale beredskapsplanleggingen i hele Norge.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Trygghet krever nasjonal kontroll og ikke minst at beredskap blir en del av hverdagen på en helt annen måte enn før. Alle må føle at de er med og bidrar. For å lykkes med tryggingen av hele landet må Forsvaret i vesentlig større grad enn de siste årene ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten. Derfor er Senterpartiets satsing på politi, sykehus, brann og redning over hele landet også en del av samfunnssikkerheten som skal trygge Norge i tiden framover. For å lykkes med dette kreves det et distriktsløft som sikrer tilgang til folk og ressurser der Forsvaret og annen beredskap nå skal bygges opp. I løpet av 2024 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om totalberedskap. Sammen sikter både totalberedskapsmeldingen og langtidsplanen for forsvarssektoren på å presentere tydelige strategiske grep for å øke samfunnets motstandskraft.
Hele avsnittetLukk avsnittet
For å styrke et forsvar som over tid er blitt rustet ned, er det helt avgjørende at grunnmuren bygges opp. Derfor prioriterer regjeringen et betydelig personell- og kompetanseløft. Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4 600 flere vernepliktige, 13 700 flere reservister og 4 600 flere ansatte. Grepene vi tar, tilrettelegger for raskere og større vekst i Forsvaret. Det innebærer en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern og mer midler til Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på både militære og sivile mål. Dette innebærer evnen til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer. Kampfly, droner, fregatter og ubåter bidrar samlet til å beskytte både militære og sivile mål mot angrep fra luften.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Andøya blir helt sentral i forbindelse med utvikling av en ny dronestrategi. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og utvikling innen missil- og våpenteknologi gjør en betydelig satsing på bakkebasert luftvern til en sentral del av Forsvarsløftet. Det er politisk enighet mellom partiene om at man må skaffe ytterligere et langtrekkende luftvern, også utover regjeringens forslag, med mål om å kunne gi bedre beskyttelse til sivilbefolkningen. Anskaffelsen av ytterligere langtrekkende luftvern vil kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med helikoptre med anti-ubåtkapasitet, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy. Gjennom forhandlinger på Stortinget ble det også besluttet å utløse opsjon på ytterligere en ubåt, slik at vi anskaffer totalt seks nye ubåter – en klok beslutning som gir økt handlefrihet for en svært viktig strategisk kapasitet, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Samtidig gjennomføres en kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft. Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms, og én ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Heimevernet økes til totalt 45 000 soldater. Heimevernet med sitt territorielle ansvar er fotavtrykket i hele Norge og styrkes med flere soldater, nye kapasiteter for panserbekjempelse og bærbart luftvern samt mer trening og øving. At hvert HV-område nå tilføres et ekstraverv for å støtte områdesjefene er også et viktig grep for å styrke planlegging og gjennomføring av årets trening og ledelse av operasjoner. Antall heimevernsdistrikter økes til tolv ved å gjenopprette Agder HV-07, samtidig som det etableres en ny innsatsstyrke særlig dedikert til operasjoner i Finnmark, med utgangspunkt i HV-02, og to nye innsatsstyrker i henholdsvis HV-09 og HV-12 for å ivareta operasjoner langs kysten. Gjennom lokal kunnskap og tilstedeværelse i hele landet er Heimevernet viktig for å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium. I tillegg er Heimevernet en veldig gripbar ressurs som vi kan bruke på mange andre områder, noe som vi ser klart og tydelig i den støtten som vi nå gir til Ukraina i deres kamp.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Å sikre tryggheten for innbyggerne i det langstrakte landet vårt vil alltid være vår viktigste prioritet. Vi i Senterpartiet er glad for at et samlet storting stiller seg bak samtlige punkter i regjeringens forslag til langtidsplan.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 22 avsnitt
Fleire bruker store ord om det breie forsvarsforliket og innhaldet i denne planen. Eg vil starta med å slå fast at SV er fornøgde med å vera med på eit forlik som legg til rette for å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Eg synest det er noko veldig fint med å stå samla når det verkeleg gjeld, og sjå kva me er einige om, i staden for å kjekla om kjepphestar. Det trengst jammen meg i ei tid der altfor mange mistar trua på demokratiet. Slik sett er dette ein god dag for landet og ikkje så lite høgtid i denne salen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Resten av dei tilmålte minutta mine skal eg likevel bruka til å trekkja oss ned på jorda og vera ganske kjedeleg. Dei som ønskjer seg endå fleire honnørord, kan bruka tida til å ta seg ein kopp kaffi.
Hele avsnittetLukk avsnittet
SV ville først av alt ha ein meir realistisk plan – meir enn ein mest mogleg ambisiøs plan. SV har verken sikta mot stjernene, sikta mot NATOs 2-prosentmål eller delteke i konkurransen om kven som er villig til å bruka flest milliardar på forsvar. Me vil rett og slett prøva å få det forsvaret me har, til å fungera. Me såg potensialet i regjeringa sitt forslag, og me har forsøkt å styrkja det på dei aller mest kjedelege og minst høgteknologiske måtane me kunne koma på, med å ta betre vare på det me har, og ikkje minst dei me har, gjera ting i rett rekkjefølgje, bruka tida godt og la det ta den tida det tek – ikkje setja mål som er umoglege å nå, og justera kursen undervegs når realitetane tilseier det. Denne framgangsmåten meiner me at me har fått tilstrekkeleg godt gjennomslag for.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Dette er ein plan som har meir personell og betre styring som føresetnad for å gjera større investeringar i materiell. Det er i seg sjølv eit linjeskifte i forsvarspolitikken. Denne planen byggjer på erkjenninga av at det ikkje er nok å investera i meir materiell om det ikkje finst folk til å operera og vedlikehalda det. Forsvaret har no i lang tid tært på personell og drift for å kjøpa inn kampfly og fregattar, og har ineffektive styringssystem som tærer på tolmodet til dei tilsette. Resultatet er personellflukt og redusert forsvarsevne trass i at det blir brukt større summar på forsvar enn før.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Denne langtidsplanen har ambisiøse mål om å auka bemanninga – og bekvinninga – og rekruttera mange nye folk til tenester, og det er mål SV støttar. Sjølve har me allereie i fleire år føreslått å kalla inn fleire til førstegongsteneste, òg som ein måte å auka rekrutteringsbasen for militære stillingar på. Men nyrekruttering er ei fattig trøyst når erfarne fagfolk forsvinn ut i raskt tempo. Det tek mange år å utdanna nye til erstatning for desse.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Ei hovudsak for oss i forhandlingane var difor å få på plass konkrete tiltak for å stoppa personellflukta i Forsvaret. Me lytta til forbunda som organiserte dei militært tilsette, som bad Stortinget om støtte til å sikra ei betre pensjonsordning. Dårleg pensjon, det at store delar av løna ikkje er pensjonsgjevande, er ein hovudgrunn til at folk sluttar i Forsvaret før tida. På dette punktet fekk SV betydeleg gjennomslag. I dag slår Stortinget fast at hovuddelen av inntektene for militært personell skal bli pensjonsgjevande, og gjev regjeringa i oppdrag å sørgja for at det skal skje.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Andre gjennomslag me er fornøgde med, er:
styrkt nasjonal kompetanse og kontroll på IKT i Forsvaret
større bruk av lokalt næringsliv i Forsvarets innkjøp
at Forsvaret skal ha nok eigne tilsette, og at samarbeid med private ikkje skal erstatta denne eigenkapasiteten
auka bruk av norsk industri til større innkjøp, som nye standardiserte fartøy i Sjøforsvaret
redusert intern handel i Forsvaret, og dermed eit steg vekk frå meiningslaus silotenking og kunstige marknadsmekanismar, som berre gjer Forsvaret meir tungrodd
På fleire av desse områda skulle me gjerne ha sett endå tydelegare formuleringar, men i tverrpolitiske forlik blir det ikkje mange blanke sigrar. Ei god retning er i denne samanhengen godt nok.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Sjølvsagt er det ein risiko for at planen ikkje blir gjennomført slik me ser det for oss no. Først av alt er me avhengige av at mange nok opplever Forsvaret som ein god arbeidsplass. Her er bu- og arbeidsforhold, pensjon, gode karrieremoglegheiter, fråvær av trakassering og ei arbeidsbelastning som er til å leva med, avgjerande. I tillegg må forbetringar i styringssystema koma på plass – og god kostnadskontroll.
Hele avsnittetLukk avsnittet
For å sikra ei god og realistisk framdrift, at ting blir gjorde i rett rekkjefølgje og med mest mogleg demokratisk kontroll, er me difor einige om ei ny ordning med årleg rapportering til Stortinget. På bakgrunn av regjeringa si rapportering om gjennomføring av planen kan Stortinget gjera nødvendige endringar.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Så langt om det eg er fornøgd med. Det er særleg éi sak eg skulle ønskt at me kom lenger med. Nokre typar kompetanse veit me allereie at me har stor mangel på i Forsvaret, og det gjeld særleg flyteknikarar. Innkjøpet av nye kampfly og anna materiell i Luftforsvaret har ikkje blitt følgt opp med ei tilsvarande satsing på flyteknikarar. Resultatet er redusert operativ evne, eller sagt på godt norsk: at flya står på bakken.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Samtidig som denne erkjenninga er i ferd med å koma til overflata, skal skulen som utdannar teknikarar, rykkast opp med rota og flyttast frå éin region til ein ganske annan kant av landet. Per i dag veit me at svært få av instruktørane på Kjevik har planar om å bli med på flyttelasset. To var vel talet då eg sjekka det for to veker sidan. Resultatet er at fagmiljøet forsvinn, og at Luftforsvaret må bruka mange år på å byggja det opp igjen. Flyttinga skal altså gjennomførast på det verst tenkelege tidspunktet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det mest fornuftige hadde vore å gjera om vedtaket. «Reversera» er visst eit fy-ord, men eg bruker det likevel. Det nest mest fornuftige hadde vore å laga ein overgangsplan der så mange lærarar som mogleg blei lokka til Værnes, samtidig som drifta blir vidareført på Kjevik så lenge det trengst. SV stemmer i dag imot å bruka nesten 1 mrd. kr på å investera i nye bygg på Værnes for den flytekniske skulen. Me meiner at dei pengane kan brukast på meir fornuftige måtar akkurat no. Me ser diverre ut til å bli stemde ned, men eg vil framleis appellera til resten av partia her om å vera med på å finna løysingar som ikkje raserer fagmiljøet, set endå fleire fly på bakken i åra som kjem, eller gjer Luftforsvaret heilt avhengig av kostbar innleige.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Eg har registrert stemmer som hevdar at dette forsvarsforliket markerer endepunktet for den sikkerheitspolitiske opposisjonen i Noreg. Til desse vil eg seia: Frykt ikkje! Forsvarsforliket er ikkje uttrykk for at den sikkerheitspolitiske debatten har stilna under trykket frå ein ytre trussel. Arbeidet for fred og internasjonal nedrusting er ikkje lagt på hylla, i alle fall ikkje frå SV si side. Det vil framleis vera ulike perspektiv her i salen og i offentlegheita både når det gjeld trusselbildet, korleis me best bygger forsvarsevne, og alliansepolitikken.
Hele avsnittetLukk avsnittet
SV har ikkje bråbestemt seg no for å styrkja Forsvaret etter Russlands angrep på Ukraina. Tvert imot har me lenge vore tilhengjarar av eit sterkare nasjonalt forsvar. Det er fordi me er sterke forsvararar av norsk suverenitet, nasjonalt politisk handlingsrom og eit reelt folkestyre. Me vil ikkje gjera oss endå meir avhengige av stormakta USA i ei tid der stormaktsrivaliseringa aukar og den politiske utviklinga i USA mildt sagt er uviss.
Hele avsnittetLukk avsnittet
SV vil ha ei styrkt nasjonal forsvarsevne fordi det vil bidra til lågspenning i nærområda våre. Ved å vera til stades og hevda suvereniteten vår sjølv reduserer me stormaktsrivalisering og potensialet for større konfliktar. For SV er det hovudgrunnen til å delta i eit breitt forsvarsforlik. Saman med andre delar av vår utanriks- og sikkerheitspolitikk er dette fredspolitikk i praksis. SV arbeider samtidig vidare for internasjonal nedrusting, diplomati, konsekvent handheving av folkeretten og å motverka årsakene til krig og konflikt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Med det tek eg opp forslaga våre.
Sigrid Zurbuchen Heiberg Miljøpartiet De Grønne
1329 ordHele innlegget
Første setning i hvert avsnitt · 17 avsnitt
Dette er ein vemodig dag. Etter tolv månader på rad med rekordtemperaturar på kloden stod FNs generalsekretær førre veke framfor alle landa i verda og trygla dei om å redda seg sjølve, om å redda oss alle frå klimakatastrofe. Me treng ein avkøyringsrampe frå motorvegen til klimahelvetet, sa FN-sjefen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Den fysiske grensa for kva slags klima vår menneskelege sivilisasjon kan tola, er i ferd med å kryssast. Ekstreme hendingar som er turbolada av klimakaos, hopar seg opp over heile kloden. Liv og avlingar blir øydelagde, økonomiar knuste og folk tvungne på flukt. Sjølve grunnlaget for fred og liv er i ferd med å forvitra og døy på vår vakt.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I staden for å samlast om ein kraftfull dugnad for vår felles menneskelege sikkerheit er mange av statane i verda no opptekne med å angripa kvarandre, både med ord og med våpen. Over heile kloden blir det no brukt enorme ressursar på å rusta opp militært. Dette er bakteppet for at me står her i dag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det er oppnådd eit breitt forlik om langtidsplanen for Forsvaret, som òg Miljøpartiet Dei Grøne stiller seg bak. Eg vil gje anerkjenning både til regjeringa og til Stortinget for arbeidet med det. Her har ein lytta til alle partia og hatt ein grundig dialog. Sånn bør ein jobba oftare. Evna til å samla oss for å takla store og eksistensielle problem kjem me dessverre til å trenga endå meir av i åra som kjem, ikkje minst for å takla klima- og naturkrisa.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Støtta frå Miljøpartiet Dei Grøne kjem på bakgrunn av ein svært alvorleg internasjonal situasjon. Russlands brutale og uakseptable angrep på Ukraina viser at me dessverre må byggja opp eit sterkare forsvar av Noreg, og me må ha ressursar til å stå saman med våre nordiske naboar og NATO for å kunna avskrekka og i verste fall stå imot eit militært angrep mot Noreg. Europa må i endå større grad vera forberedd på å ta eit ansvar for eigen sikkerheit.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Både i Europa og i USA finst det no sterke krefter som undergrev den internasjonale rettsordenen som vår tryggleik er tufta på. Både i Ukraina og i Gaza blir krigens reglar brutalt brotne kvar dag. Svekkinga av folkeretten er til å ta og føle på og er ekstremt farleg òg for oss.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Synet til Miljøpartiet Dei Grøne er at vår tid krev at me jobbar tettare saman med dei landa som er nærmast oss, og at me må styrkja og bruka internasjonale samarbeidsplattformer fullt ut. FN-pakta er grunnlaget for vår internasjonale rettsorden, og Noreg må aktivt byggja alliansar som forsvarer ho. Sverige og Finland har gjennomført eit grunnleggjande retningsskifte i sin sikkerheitspolitikk og ser at dei er tente med å vera aktive partnarar både i NATO og i EU. Synet til Miljøpartiet Dei Grøne er at Noreg no må ta stilling til eit tettare samarbeid med Europa.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det er folk som forsvarar landet. Difor er Miljøpartiet Dei Grøne glad for at det blir satsa på å byggja opp eit forsvar med fleire godt trente folk, inkludert i Heimevernet. Folk forsvarer landet, og Forsvaret må forsvara folket. For Miljøpartiet Dei Grøne har det vore viktig å sikra luftvern òg for hovudstaden og dei befolkningstette områda på Austlandet, og me er glad for at regjeringa har imøtekome Stortingets ønske om dette. Anskaffing av luftvern må skje så raskt som mogleg.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Matforsyning, energiforsyning og sivil beredskap høyrer òg med i eit totalforsvar som skal beskytta oss. Ekstremvêr, ras og flaum blir ikkje sette på vent av sikkerheitspolitiske kriser. Tvert imot vil klimakrisa eskalera framover, og Noreg må vera forberedt på at fleire kriser kan oppstå samtidig. Miljøpartiet Dei Grøne reknar med at me vil få høyra meir frå regjeringa om dette.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Krigen i Ukraina understrekar at teknologi fører til raske endringar i korleis krig artar seg. Dronar spelar no ei stor rolle på slagmarka, og eit samla storting har ønskt ei sterk vektlegging av ei strategisk tilnærming til oppbygging av droneforsvar. Òg på dette punktet opplever me at regjeringa har lytta til Stortinget.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvaret kjem til å trenga alle kompetente hovud dei kan finna. Me går inn i ei tid då konkurransen om kompetente medarbeidarar blir tøff. Forsvaret vil alltid trenga mange folk til fysisk krevjande oppdrag, men Forsvaret vil òg trenga stadig fleire høgkompetente tekniske spesialistar. Difor må òg Forsvaret tenkja annleis. For å lukkast må Forsvaret rekruttera breiare enn nokon gong før. Det betyr at endå fleire kvinner, fleire med minoritetsbakgrunn og fleire funksjonshindra må oppleva Forsvaret som ein spennande og inkluderande stad der dei kan finna sin plass. Veteranar må følgjast opp og inkluderast. Her er det mykje å gå på, og Miljøpartiet Dei Grøne ber om at regjeringa utarbeider ein plan for inkluderande rekruttering og informerer Stortinget om han.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Miljøpartiet Dei Grøne er eit fredsparti. Me er opptekne av at eit sterkare forsvar må følgjast av ei sterkare satsing på utanrikspolitikk og global rettferd. Stortinget står samla om viktigheita av kjernefysisk nedrusting, og det er bra, men her er det eit stort rom for handling som i dag ikkje blir utnytta. Noreg må satsa meir på freds- og sikkerheitsdiplomati i ei farlegare verd. Konvensjonell nedrusting er framleis viktig, og Noreg har ein tradisjon for å fremja slike forhandlingar.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I tillegg står me overfor nye truslar, og autonome våpen kan på sikt bli ein av dei mest alvorlege. Avgjerda om å ta eit menneskeliv bør aldri overlatast til ei maskin. Miljøpartiet Dei Grøne meiner at Noreg bør vera ein meir aktiv pådrivar for internasjonale reglar, og ber regjeringa spesifikt om aktivt å støtta forhandlinga om eit juridisk bindande instrument mot utvikling og bruk av autonome dødelege våpensystem.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Noreg har lang erfaring med fredsdiplomati. Det er ein kompetanse me bør byggja vidare på. Det er mykje å gå på i å byggja alliansar for framtida med progressive land i sør. Miljøpartiet Dei Grøne forventar difor at regjeringa så snart som mogleg kjem tilbake til Stortinget med forslag til styrkt satsing på nedrusting og fred.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Klima og natur er ramma rundt all politikk. Det hugsa regjeringa då dei skreiv Hurdalsplattforma, og Miljøpartiet Dei Grøne har minna om dette òg i forhandlingane om langtidsplanen for Forsvaret. Vi ser det som positivt at Stortinget står samla om at klima- og naturomsyn skal vektleggjast i planen. Klima- og naturkrisa vil bidra til enorme sikkerheitspolitiske utfordringar i åra som kjem, og i tillegg må Forsvaret ta ansvar for eigne utslepp. Hugs at akkurat som pengar brukte på forsvar skaper behov for strengare prioritering andre plassar, vil utslepp og naturtap som følgje av Forsvarets verksemd måtte dekkjast inn av andre sektorar. Miljøpartiet Dei Grøne er glad for at langtidsplanen anerkjenner desse spørsmåla, men vil understreka at det skal og må følgjast opp i iverksetjinga av planen.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Me skal bruka mykje pengar, tid, krefter og folk på forsvar i åra som kjem. Det vil krevja mykje av oss, og det er alltid fare for feilskjer og forseinkingar når massive planar skal setjast i verk raskt. Me ber regjeringa tenkja grundig gjennom korleis ein fremjar ein god prioriteringskultur der ein gjer det viktigaste først. Dette er eit løft som vil ha konsekvensar, og materiell som me vil ha med oss inn i andre halvdel av dette hundreåret. Ein sterk og kraftig vedlikehaldskultur er ein viktig føresetnad for å lukkast.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Optimismen som oppstod etter den kalde krigen, og som eg vaks opp med på 1990-talet, er bomba sund av Putin. Igjen står me midt oppe i livsfarleg stormaktsrivalisering. Den opprustinga me i dag står samla om i Stortinget, er tragisk, men dessverre nødvendig. I alle strategiane, planane, prosessane og innkjøpa – la oss aldri gløyma kvifor me gjer dette: Det er menneska som tel. Me investerer i Forsvaret for at barna våre skal kunna veksa opp i eit fritt og trygt land. La oss i neste omgang samlast om langtidsplanar for naturen og for klimaet, for å redda sjølve livsgrunnlaget vårt, for alt me har og alt me er, for at barna våre skal kunna veksa opp i eit fritt og trygt land.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 12 avsnitt
Jeg vil også takke alle partiene, kollegaene og komitélederen for at vi sitter her i dag og har fått til et bredt forlik om en ny langtidsplan for Forsvaret.
I den tiden vi er inne i nå, er det særlig viktig at planen får bred støtte i Stortinget. Det sender et sterkt signal til befolkningen, til allierte – ja, også til eventuelle trusselaktører og mulige aggressorer – om at i Norge står vi samlet når det trengs. Når det kreves, slår vi leir for freden, den kampen som generasjoner før oss har utkjempet for oss og for de kommende generasjonene. Det at samtlige partier på Stortinget er med på denne opptrappingen for Forsvaret, illustrerer også den svært spente sikkerhetssituasjonen, som flere har delt her i dag, for nå er det alvor.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Noe av det aller mest avgjørende for at denne planen skal lykkes, er å sikre at vi beholder de dyktige folkene og den kompetansen vi allerede har i Forsvaret, at vi re-rekrutterer og rekrutterer nye. Forsvaret vil bli en enda større og viktigere arbeidsplass i årene som kommer, og jeg håper at det løftet vi er med på i dag, vil gi motivasjon til å bli med på det viktige oppdraget: å øke respekten og gi en større bevissthet i befolkningen om den avgjørende jobben som allerede gjøres av kvinner og menn landet over.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Vi har, som de andre partiene, fått mange viktige tilbakemeldinger fra ansatte i Forsvaret i forbindelse med dette arbeidet, og vi må være ærlige: Det er en jobb å gjøre for å holde på folk. Derfor legges det i planen opp til en styrking av pensjonsopptjeningen og en betydelig satsing på bygg og anlegg. Gjennom innstillingen ønsker vi å uttrykke et sterkt signal, bl.a. knyttet til at det må komme en løsning på pensjonsutfordringene, og at det vil være avgjørende for å bevare personell og sikre nødvendig nyrekruttering av kvalifisert nøkkelpersonell. For når vi vet at det er en altfor stor andel av ansattes arbeid knyttet til trening og øvelse som ikke er pensjonsgivende, er det klart at det må ryddes opp. Derfor kommer denne marsjordren fra et samlet storting i dag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Kysten – og det den representerer – er noe av det flotteste og bokstavelig talt mest verdifulle vi har, men det gir også noen særegne behov når vi skal sikre denne lange kystlinjen, en kystlinje som strekker seg helt inn til den russiske grensen. Derfor er det helt riktig at kapasiteten i det maritime domenet styrkes gjennom en betydelig satsing på Sjøforsvaret. Haakonsverns rolle er nevnt av flere her, knyttet til både fregatter og ubåter, og ikke minst det viktige avsnittet om standardiserte fartøy, der utvikling, produksjon og vedlikehold i så stor grad som mulig skal skje i norsk industri og til norske leverandører. Dette er også en tydelig melding fra et samlet storting.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg er glad for at Heimevernet også får økt kampkraft. Nå styrkes den totale strukturen, men her særlig knyttet til det maritime. Nye innsatsstyrker etableres, og Heimevernets evne til å beskytte objekter langs kysten prioriteres. Gjennom dette forsvarsløftet vil også den totale strukturen økes gjennom en gradvis oppbygging, til totalt 45 000 heimevernssoldater. For Kristelig Folkeparti har dette vært et viktig grep. Det er et signal, det gir synlighet og – tror vi – et styrket eierskap i lokalbefolkningen, og det er mulig å gjennomføre raskt og rimelig. Her er det ikke tvil om at det vil være mye å få for de midlene man legger inn.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Forsvarsloven § 14 gir hjemmel til å utvide verneplikten ved behov for å øke mobiliseringsevnen og den totale reserven. En samlet komité viser til at man bør se på muligheten for bedre å utnytte vernepliktsmassen, som allerede har fått sin grunnutdanning. Det er allerede adgang til å inngå kontrakt om frivillig tjeneste i Forsvaret, herunder Heimevernet, slik at soldater frivillig kan forlenge tjenesteplikten dersom de er over vernepliktig alder eller har gjennomført lovpålagt antall tjenestepliktige dager. En samlet komité mener at denne ordningen bør styrkes og videreutvikles de neste årene.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det er også på sin plass med mer langtrekkende luftvern som kan sikre kritisk infrastruktur og sivilbefolkningen, og dette er noe jeg tror vil være med og gi økt legitimitet til hele den planen vi har foran oss i dag. Dagens situasjon gjør det dessverre helt nødvendig. Det er også en økt bevissthet og synlighet på grunn av krigene som raser, i både Ukraina og i Midtøsten.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Til tross for at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet ikke ønsket at den totale rammen skulle økes, og at vi helt fra starten av har vært opptatt av en realistisk og troverdig opptrapping og innfasing, så mener vi det er nødvendig med denne anskaffelsen av ekstra, langtrekkende luftvern, med mål om i større grad å sikre sivilbefolkningen og kritisk offentlig infrastruktur.
Planen sikrer økt tilstedeværelse i hele landet – sør og nord – og diskusjonen og beslutningen knyttet til Kjevik og Evjemoen er et eksempel som viser dette: langsiktige og strategiske beslutninger der EBA, utdanning, lager og logistikk henger sammen med resten.
For Kristelig Folkeparti er det også viktig at totalforsvaret styrkes framover. Totalberedskapskommisjonen er tydelig på at tilbudssvikt av korn og internasjonal militær konflikt som involverer Norge, er aktuelle trusler mot forsyningssikkerheten for mat. Hovedkonklusjonen deres er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og straks starte oppbygging av lagerhold. I en sak om kuler og krutt er det også viktig å understreke at korn og kveite, i norsk landbruk og fiskeri, er en viktig del av vår beredskap.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Jeg vil avslutte der jeg startet, og takke for samarbeid og for respekt i de mange og lange forhandlingsmøtene vi har hatt. Resultatet gir et sterkt signal om at vi står sammen, men enda viktigere: Det gir et tryggere Norge. Når vi nå i ettermiddag skal votere samlet og enstemmig vedtar planen, kan vi glede oss over de historiske aspektene ved det, men samtidig understreker det et stort alvor, et alvor vi også må håndtere sammen i årene som kommer. Noen linjer som for meg og Kristelig Folkeparti oppsummerer hva dette virkelig handler om for Europa og for landet vårt, er at «også vi, når det blir krevet, for dets fred, dets fred, slår leir».
Hele avsnittetLukk avsnittet
Første setning i hvert avsnitt · 10 avsnitt
Jeg vil begynne med å takke både statsråden, komiteen og partiene for at de har kommet fram til dette brede forsvarsforliket. Dette har kommet fram i en veldig dramatisk internasjonal sikkerhetspolitisk situasjon, der demokrati og frihet er direkte truet ved et angrep i Europa, en trussel også vi står overfor, og også ellers i verden. Den sikkerhetssituasjonen ble dramatisk endret etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022. Dette er jo en konflikt som startet allerede i 2014, og det er en krig som har pågått lenge. Vi er i en situasjon hvor Russland også får støtte fra Kina, og hvor det er et samarbeid med Iran og et samarbeid med Nord-Korea.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Det er også en usikkerhet innenfor NATO, der NATO er i endring, og usikkerhet rundt valget i USA, men det er uansett en situasjon hvor USA kommer til å konsentrere seg mer mot Asia på grunn av Kinas posisjon. Kina har allerede tatt friheten fra Hongkong, og de truer Taiwan. Også Asias frihet har betydning for oss. Flere snakker om en stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Fra Venstres side er vi tydelig på at Norge må ta en tydeligere posisjon, sammen med USA. USA vil konsentrere seg mer om Asia. Men resultatet av dette, og her er poenget, er at Europa må ta et mye større ansvar for egen sikkerhet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
I langtidsplanen legges det opp til en betydelig maritim satsing, Hæren går fra én til tre brigader, det er en økt satsing på luftvern, og vi får flere vernepliktige og reservister. Dette er bra.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Venstre er også godt fornøyd med enigheten i komiteen. Vi får en økt satsing på langtrekkende luftvern, og det sikres også luftvern som kan beskytte det sentrale østlandsområdet, inkludert Oslo. Vi får en ekstra ubåt – det går fra fem til seks. Det kan øke Norges evne til avskrekking og overvåking av norske og allierte havområder. Det er viktige forslag og konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og også rerekruttere tilstrekkelig personell. Forliket legger også opp til av at det utarbeides og iverksettes en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen som er på feltet. Dette følges også opp med et eget forslag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Den alvorlige sikkerhetssituasjonen er nå. Denne forsvarsplanen går fram til 2036. Brigade Nord er fullt satt opp i 2032, Finnmarksbrigaden i 2032, Brigade Sør i 2036. Men det som har vært viktig for Venstre, er at vi også må se på hvordan vi kan forsere planene dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen krever det. For Venstre er denne enigheten derfor et minimum, et gulv. Derfor er det veldig bra at vi får tilbakemeldinger til Stortinget med stortingsmelding hvert år, slik at vi også kan se på hvordan vi kan forsere planene.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Vi har et nytt NATO, med et samlet Norden i NATO. Norges rolle blir dermed også viktigere, med Sverige og Finland i NATO. Vi er ikke lenger NATOs øyne og ører i nord alene, og det må legges opp til et tett og godt samarbeid i Norden. Det samlede flyvåpenet i Norden er en betydelig styrke. Det er allerede et godt samarbeid, men vi trenger også å samarbeide omkring strukturen om hvordan vi legger opp til en mobilisering dersom det verste skulle skje. Norden må være forberedt på at forventningen til at Norden må klare seg selv i en krisesituasjon, vil bli større. Vi vil også se på planene for mobilisering av frivillige og mobiliserbart personell i en krise, og da særlig i de nærmeste årene, om det er mulig å forsterke det. Da handler det selvfølgelig om hvordan disse kan trenes, organiseres og utstyres dersom det skulle bli nødvendig. Dette er en viktig del av det totalforsvaret som vi må forberede oss på. Vi må forberede oss på at det verste kan skje.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Så vil jeg ta opp noe jeg mener ligger bak denne enigheten, og det er situasjonen i Europa med en stor mangel på våpen, utstyr og produksjon av dette. Det vi må ha i Europa, er en industriell mobilisering for mer produksjon av våpen og militært utstyr, først og fremst rettet mot Ukraina, som trenger dette nå. Det er også å ivareta vår sikkerhet. Denne forsterkede forsvarssatsingen skal ikke bare skje i Norge, den skal skje i hele NATO. En må ha en betydelig økning i innsatsen, og det er flere land som må stå bak den.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Litt på siden, men likevel viktig: De tre største problemene verden står overfor, er demokrati og sikkerhet, men også global oppvarming og tap av natur. For Venstre er det også viktig at Forsvaret skal være med på å kutte sine utslipp – ved at standardfartøyene som skal komme, klargjøres for nullutslipp, men også at det jobbes her og sammen med andre land. Her gjøres det allerede en innsats ved at man ser på hvordan man kan få en bedre og enklere logistikk, at man kan få hybride løsninger og samtidig forsterke den operative evnen. Jeg håper også at Forsvaret fortsetter med å ta vare på natur og sette av egne områder for mer natur, slik det gjøres i dag.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Vi gjennomfører ikke dette enorme forsvarsløftet i et vakuum eller i isolasjon. Det må gjøres sammen med våre allierte, som skal gjennom det samme. Det innebærer å erkjenne konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, og da må vi sammen forsvare den regelbaserte verdensordenen. Et styrket forsvar er en viktig del av det.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Denne langtidsplanen handler om å ivareta norsk sikkerhet. Samtidig må vi huske at den viktigste investeringen i vår sikkerhet akkurat nå er å forsterke støtten til Ukraina. Vi må forsterke den støtten vi gir. Fra Venstres side er vi opptatt av at Nansen-programmet må forsterkes. Det kreves mer. Vi må få på plass en industriell mobilisering av produksjon av våpen og utstyr i Europa. Det vil også styrke vårt eget forsvar, gjennom at man har utstyr og våpen som er tilgjengelig – dette for å sikre ukrainernes frihet og selvstendighet, men selvfølgelig også for å styrke vår egen sikkerhet.
Hele avsnittetLukk avsnittet
Kilder og rettelser
Siter denne siden
Debatteket (2024). Forsvarsløftet - for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036. Hentet 21. november 2026.