Nuclear is Not the SolutionRamana · 2024 · Engelsk
Mener kjernekraft er for dyrt, for farlig og for langsomt å bygge ut til å være et svar på klimakrisen.
Klima og energi · Kjernekraftdebatten
Bør det bygges kjernekraft?
Kjernekraftutvalget la fram sin utredning i april 2026, og debatten om kjernekraft i Norge har fått flere nye bøker. Uenigheten gjelder blant annet kostnader, hvor lang tid en utbygging tar, og hvor mye kraft landet trenger.
4 bøker, 1 rapport og 1 anmeldelse · 8 land · oppdatert 4 dager siden
Nei
1 bok og 1 rapport
Ja
3 bøker
A Bright FutureGoldstein og Qvist · 2019 · Engelsk
Mener den eneste mulige løsningen på klimautfordringen er en rask, verdensomspennende utbygging av kjernekraft.
RapportNOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetningerKjernekraftutvalget · 2026
Going NuclearGregory · 2025 · Engelsk
Mener kjernekraft er den eneste farbare veien til netto null utslipp innen 2050, og at den må omfavnes fullt ut.
EnergikrisenNøland · 2026
Mener kjernekraft er det mest robuste alternativet for Norge, og at det er risikabelt å satse alt på flytende havvind.
Hva de er uenige om
Delspørsmål der bøkene svarer ulikt. Svarene er hentet fra det bøkene og innleggene selv hevder, med kilde.
Er ny kjernekraft for dyr sammenlignet med alternativene?
Nei
GregoryNei
Mener kjernekraft kan forsyne verden sikkert, pålitelig, rimelig og bærekraftig.
Ja
RamanaJa
Mener kjernekraft er kostbar, farlig og tar for lang tid å skalere opp.
KjernekraftutvalgetJa
Mener kjernekraft i Norge ikke er lønnsomt i dag, og at kostnadene må falle med 70–80 prosent.
Hva landene har valgt
Gjeldende lov og politikk, ikke meninger. Hvert land med dato og offentlig kilde.
NorgeHar ikke
Norge har ingen kjernekraftverk. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, 8. april 2026) fraråder å sette i gang en omfattende prosess nå og foreslår et nasjonalt kompetanseprosjekt; Stortinget ba 26. mai 2026 regjeringen legge fram en stortingsmelding om kjernekraft.
Per 26. mai 2026 ·BelgiaHar
Belgia driver fortsatt kjernekraftverk. Loven av 17. mai 2025 (i kraft 5. juni 2025) opphevet utfasingsloven fra 2003, inkludert forbudet mot nye kjernekraftverk, og de to yngste reaktorene Doel 4 og Tihange 3 skal drives ti år lenger.
Per 28. apr. 2026 ·DanmarkForbudt
Danmark har ingen reaktorer, og elforsyningsloven forbyr nukleare produksjonsanlegg for elproduksjon; regjeringen satte 30. april 2025 i gang en analyse av nye atomkraftteknologier som grunnlag for en debatt om forbudet.
Per 5. mars 2026 ·FinlandHar
Finland har fem reaktorer i drift, den femte (Olkiluoto 3) siden 2023. Regjeringen la 12. mars 2026 fram forslag til ny kjerneenergilov som skal lette nye investeringer, planlagt i kraft 1. januar 2027.
Per 12. mars 2026 ·ItaliaHar ikke
Italia har ingen reaktorer i drift siden folkeavstemningen i 1987. Senatet vedtok 23. september 2026 endelig en fullmaktslov som gir regjeringen tolv måneder til å regulere innføringen av «bærekraftig kjernekraft»; ingen anlegg er godkjent.
Per 23. sep. 2026 ·SveitsForbud mot nye
Sveits har siden 2018 forbud mot å bygge nye kjernekraftverk. Forbundsrådet foreslo 13. august 2025 å oppheve forbudet, og parlamentet vedtok endringen i kjerneenergiloven i juni 2026; et referendum er varslet, så forbudet gjelder fortsatt.
Per 18. juni 2026 ·SverigeHar
Sverige har seks reaktorer i drift. Forbudet mot reaktorer på nye steder ble fjernet 1. januar 2024, og lov 2025:587 gir statlig lån og prissikring til nye reaktorer; ingen ny reaktor er under bygging, og søknader om støtte er mottatt, senest 31. august 2026.
Per 31. aug. 2026 ·TysklandAvviklet
Tyskland avsluttet kjernekraften 15. april 2023, da de tre siste kjernekraftverkene Isar 2, Emsland og Neckarwestheim 2 ble stengt; anleggene skal rives, og det finnes ingen planer om nye.
Per 16. apr. 2026 ·Et lands valg sier hva landet har bestemt, ikke hva som er riktig for Norge.
Også i samtalen
Ingen dokumentert posisjon: Er kjernekraft løsningen? (Anmeldelse · Samfunnsøkonomen).